Helsefremming- Hva betyr helsefremming for psykisk helsearbeidere og hvordan opplever og erfarer de at de arbeider helsefremmende?

Abstract

Bakgrunn: Kommunehelsetjenesten står foran et stort reformarbeid. Det skal legges mer vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på økt brukerinnflytelse og økt støtte til egenmestring. Fokuset skal flyttes fra det syke til det friske. Et slikt helhetlig ressursorientert perspektiv innebærer en mer aktiv brukerrolle ved at de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for å mestre hverdagen, mobiliseres og utnyttes ( Haugan 2014 ). Problemstilling: Med bakgrunn fra arbeidet mitt innenfor psykisk helse, interessefelt og kunnskaper som er opparbeidet, før og under, mastergradsstudiet har jeg utformet følgende problemstilling: Hva betyr helsefremming for psykisk helsearbeidere og hvordan opplever og erfarer de at de arbeider helsefremmende? Jeg valgte følgende forskningsspørsmål: Hvordan forstår psykisk helsearbeidere helsefremming? Hvordan arbeider de helsefremmende? Hvordan innlemmes myndiggjøring i det daglige arbeidet? Hvordan kan man få en mer helsefremmende retning i forhold til brukerne? Hensikten med studien er å få frem erfaringer og kunnskaper om hva psykisk helsearbeidere legger i begrepet helsefremming, og hvordan de selv erfarer og forstår at de arbeider på en helsefremmende måte. Metode: Studien er gjennomført ved bruk av kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming. Det er benyttet semistrukturerte dybdeintervjuer i datainnsamlingen. Utvalget i studien utgjorde 7 informanter. det var 3 menn og 4 kvinner. Det var 1 vernepleier, 1 sosionom, 2 sykepleiere, 2 ansatte med brukererfaring og 1 barnevernspedagog. Fenomenologisk analyse, modifisert av Malterud, som systematisk tekstkondensering, ble valgt som analyse. Resultater: Jeg fant 6 funn som viste seg som fremtredende i analysen. Disse 6 funnene representerer hva psykisk helsearbeidere forstår med begrepet helsefremming og hvordan de opplever og forstår det å jobbe helsefremmende. Hovedfunnene var som følgende: «Et godt liv - forståelse av begrepet helsefremming», «De små tingene i hverdagen - helsefremmende arbeid», «Motiverende intervju som metode», «Recovery som grunnlagsforståelse», «Brukeren er eksperten på sitt liv», «En mer helsefremmende retning i forhold til brukerne» med følgende undertema: «Betydning av ansatte med brukererfaring og tverrfaglighet» og «Fokus på kollegaveiledning».