Å være vitne til døende pasienter på sykehus. En kvalitativ studie om sykepleiernes opplevelser og erfaringer

Abstract

Norge er et av de få landene hvor flertallet ønsker å dø på sykehus. Dette krever tid og ressurser fra både sykepleierne og sykehuset. Annen forskning påpeker at sykepleierne synes det er utfordrende å se døende pasienter og deres lidelse. Det oppleves som krevende og tar mye energi. Hensikten med denne studien er å beskrive og fortolke hvordan sykepleiere erfarer og håndterer å være vitne til døende pasienter og deres pårørende på sykehuset. Det overordnede målet er å bidra med kunnskap som kan motvirke stress og utbrenthet blant sykepleierne som opplever døden så nært. Kvalitativ metode har derfor blitt anvendt for å få mer innsikt i sykepleiernes erfaringer og håndteringer av døende pasienter. Seks sykepleiere fra to medisinske avdelinger på et sykehus ble intervjuet. Etter endt analyse kom det frem at sykepleierne utfordres på å holde en balanse mellom å la seg berøre, og å holde avstand til alle følelsene som oppstår når en er vitne til døden. Å være vitne til døende pasienter bidrar til å øke risikoen for at sykepleierne blir traumatiserte og utbrent. Årsaken til dette er opplevelsen av flere vonde dødsfall og hvor sykepleierne kjenner på tid – og arbeidspress. Det fremkom videre at sykepleierne har et behov for å snakke om egne opplevelser, følelser og erfaringer i etterkant av akutte dødsfall som de ikke får dekket. Samtidig opplever sykepleierne andre sider som gir dem styrke til å holde ut i sitt arbeid der de er vitne til døende pasienter og deres pårørende.