Gass i Tanzania - Velsignelse eller forbannelse?

Abstract

Formålet med masteroppgaven er å se på hvordan Tanzania best kan realisere og forvalte gassfunnene. Problemstillingen besvares gjennom en analyse av forventet lønnsomhet av et planlagt LNG-prosjekt basert på ulike forutsetninger. Det er ingen selvfølge at ressursrike land klarer å utnytte de fordeler gassfunn potensielt kan gi deres økonomi. Tanzanias mulighet til å unngå ressursavhengighet avhenger av den politiske strukturen. Tilgangen til naturressursene bør være begrenset, og et klart definert forvaltningsansvar anbefales for rettferdighet og skape tilhørighet blant befolkningen. Informasjonsdeling er derfor essensielt. Bedre velferd og økonomisk oppsving krever at virkningene av naturgassfunnene er langvarige. Utfordringene betraktes å være overkommelige, men åpenhet nevnes stadig som en nøkkelfaktor. Ettersom Tanzania er kapitalbegrenset anbefales et økende forbruk de neste tiår for å forbedre offentlige tjenester og bli mer sensitive til borgernes preferanser og behov. Naturgassen skal derfor reserveres både selskapenes og landets interesser, og da med formål om eksport og å dekke nasjonens markedspotensial. Energibehovet i Tanzania er åpenlyst, og landet bør derfor prioritere å bruke offentlige midler til å styrke menneskelig og finansiell kapital. Styresmaktene bør først og fremst styrke infrastrukturen i det lokale markedet for å imøtekomme innbyggernes behov og krav til energi og elektrisitet. På sikt, når de nødvendige investeringene er på plass, kan et statlig fond gi økonomisk mening.