Har vi urealistiske forventninger til pensjon?

Abstract

Det har vært mye fokus på pensjon etter pensjonsreformen i 2011. Flere undersøkelser i Norge viser til at vi forventer høye pensjonsutbetalinger. Formålet med denne oppgaven var å undersøke forventninger til pensjon, samt se om det eksisterte støtte for teoriene som er omtalt. Fagfeltet denne oppgaven fokuserer på heter behavioral finance på engelsk, og vi har oversatt dette til finansiell psykologi (Døskeland, 2014, s. 23). Oppgaven ser nærmere på teorier om overkonfidens, optimisme og tidsdiskontering under følgende problemstilling:

Har vi urealistiske forventninger til pensjon?

For å besvare problemstillingen har vi benyttet oss av en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen var designet og inspirert fra ulike teorier og tidligere forskning. Individer med ulik bakgrunn deltok i undersøkelsen, og det ble samlet inn totalt 183 besvarelser. Undersøkelsen var rettet mot arbeidstakere i ulike bransjer, samt sektor. For å analysere dataen sorterte vi analysen inn i fire hovedpunkter. Hvert punkt belyser omtalte teorier og ser nærmere på utvalget. Det ble utført ulike hypotesetester, først på utvalget i sin helhet, før senere å gjøre grupperinger i kjønn og utdanningsnivå. Utvalget ble analysert både innad og mot et nasjonalt gjennomsnitt.

Analysen av undersøkelsen viser at utvalget har urealistiske forventninger. Det eksisterer forskjeller mellom forventet og gjennomsnittlig utbetalt alderspensjon. Respondentene forventer å få i gjennomsnitt en pensjon som er 120.695 kr mer enn gjennomsnittlig utbetalt alderspensjon fra 2016. Kjikvadrattesten som undersøkte kjønnsforskjeller viser at det er en signifikant forskjell mellom kvinner og menn. Samtidig spilte ikke utdannelse noe signifikant rolle til våre forventninger, men bidro til et mer detaljert innsyn i problemstillingen.

Det ble undersøkt ulike teorier som overkonfidens og optimisme i lys av variabler som kjønn og utdannelse. Enkelte grupper svarte i tråd med teoriene. Det var et lavt kunnskapsnivå om pensjon blant respondentene. Det er få som har startet egen pensjonssparing, eller gjort beregninger på egen pensjon. Våre funn samsvarer i stor grad med tidligere undersøkelser som har blitt gjort i Norge.