Pensjonsparadokset - Forskjellene i lovverket for selvstendig næringsdrivende og for arbeidstakere

Abstract

I kjølvannet av regjeringsskiftet kom løfter om endringer i pensjonsreformen. Det har den siste tiden vært flere medieoppslag som omhandler pensjon. Samtidig har Norge blitt påvirket av oljekrisen, flere har mistet jobbene sine og arbeidsledigheten har derfor økt. Én følge av myndighetenes forsøk på å få ned arbeidsledigheten har vært å fremme gründerdrift. Dette har blitt praktisert blant annet ved å gi forskjellige tilskudd til gründernæringen. Bedre pensjonsvilkår er ikke et av dem. Herav tittelen på oppgaven: Pensjonsparadokset. Selvstendig næringsdrivende har et vesentlig dårligere pensjonstilbud enn det arbeidstakere har. De har blant annet ikke mulighet til å spare til AFP og kan kun spare 4% i innskuddspensjonsordningen kontra arbeidstakere som kan spare 7% (og opp mot 18.1% for inntekt over 7,1G). Pensjon for selvstendig næringsdrivende er et aktuelt og interessant tema. Likevel har det vist seg å være vanskelig å finne tilstrekkelig med informasjon om emnet. Dette gjør tematikken desto mer interessant og viktig. Problemstillingen: Forskjeller i lovverket for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, har blitt besvart ved først å gjennomgå lovverket for dagens pensjonssystem. Dette ble brukt for å gjennomføre en komparativ analyse der lovverket ble nærmere analysert og diskutert. I tillegg har forskjellig ekspertuttalelser og artikler om emnet blitt undersøkt. Det ble også presentert noen eksempler som viste forskjellene i pensjonen til en selvstendig næringsdrivende og til en arbeidstaker. I disse eksemplene kom det frem at forskjellen i regelverket utgjør en betydelig forskjell i pensjonsbeholdningen til disse to gruppene. Vi konkluderer med å stille oss uforstående til enkelte av forskjellene i pensjonsregelverket. Analysen gir ingen gode svar på hvorfor arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende må operere med ulike sparesatser. Samtidig må det også nevnes at denne oppgaven begrenser seg til det offentlige pensjonssystemet og omhandler derfor ikke private eller personlige pensjonsspareordninger. Det hadde helt klart vært både nyttig og interessant og innkludere personlige pensjonsspareordninger i en slik analyse. Da ville vi muligens fått et mer nyansert bilde over forskjellene mellom gruppene.