"I gode og onde dager, vederlagsfritt" En kvalitativ studie om saksbehandleres faglige skjønn i avgjørelsen om omsorgslønn til nære pårørende.

Abstract

SAMMENDRAG

Bakgrunn: Omsorgslønnsordningen ble innført i 1988 og ytes til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunen vurderer søknader om omsorgslønn. Både spørsmål om tildeling og antall timer tillegges det frie forvaltningsskjønnet. En kunnskapsoppsummering fra 2009 viste til at det var store ulikheter mellom kommunene og at det kunne se ut som det var mer avhengig av hvilken kommune man bodde i enn selve omsorgsbelastningen ved vurdering av omsorgslønn.

Formål: Hensikten med denne studien var å få en dypere innsikt i hva saksbehandlerne i kommunen la i begrepet særlig tyngende omsorgsarbeid. Den psykiske belastningen ved særlig tyngende omsorgsarbeid og hvilken betydning denne har i vurdering av omsorgslønn er vektlagt.

Metode: Studien har et kvalitativt design og benytter vignett og semistrukturerte intervju med seks informanter. Malteruds metode for systematisk tekstkondensering er valgt som analyseverktøy.

Funn: Informantene i denne studien så på oppgavene som ble utført når de vurderte hva som var særlig tyngende omsorgsarbeid. Skillet mellom oppgaver som falt innenfor særlig tyngende omsorgsarbeid og de som falt utenfor var ikke kategoriske. I forhold til den psykiske belastningen i særlig tyngende omsorgsarbeid var dette vanskeligere for informantene å vurdere og funnene viste større forskjeller i vurderingene hos informantene.

Konklusjon: Begrepet særlig tyngende omsorgsarbeid var vanskelig å anvende i den praktiske hverdagen for saksbehandlerne i denne studien. Det forelå ulike hensyn og avveininger i det faglige skjønnet når saksbehandlerne vurderte hva som var særlig tyngende omsorgsarbeid.

Nøkkelord: Særlig tyngende omsorgsarbeid, omsorg, omsorgslønn, faglig skjønn.