Evaluering av DSTC - Definitive Surgical Trauma Care som teambasert avansert traumekurs
Master thesis
Submitted version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2479803Utgivelsesdato
2017-11Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Definitive Surgical Trauma Care (DSTC) er et avansert kurs i skadebehandling. Kurset er internasjonalt og ble første gang arrangert i Norge i 2006. I de fleste andre land arrangeres DSTC som et kurs bare for kirurger. I Norge har kursene hele tiden vært arrangert som et team-kurs, der man fokuserer på kommunikasjon i tillegg til kirurgisk beslutningstaking og nødkirurgiske prosedyrer. Teamene består av kirurger, anestesi- og operasjonssykepleiere og anestesileger. Hensikten med studien var å evaluere i hvilken grad kursdeltakerne opplever at DSTC bidrar til økt traumekompetanse. Det finnes lite forskning som omhandler dette kurskonseptet, spesielt med hensyn til teamarbeid og kommunikasjon.
Metode: Det var 82 deltakere i studien som ble gjennomført ved at deltakerne besvarte et spørreskjema før kurset og et identisk skjema rett etter avsluttet kurs. Disse skjemaene ble delt ut og samlet inn på kurset. Et identisk skjema ble sendt ut elektronisk 5 måneder etter gjennomført kurs. Spørreskjemaet som ble brukt var todelt og inneholdt spørsmål om både tekniske og ikke-tekniske ferdigheter, totalt 21 spørsmål. Deltakerne graderte egne ferdigheter på en Likert skala fra 1 til 5. Datainnsamlingen ble gjennomført i forbindelse med de to kursene i som ble arrangert i Norge i 2016.
Resultat: Totalt 41 kirurger, 13 anestesileger, 13 anestesisykepleiere og 15 operasjonssykepleiere utgjorde respondentene. Studien har vist at DSTC medfører en gjennomgående signifikant økt mestringsfølelse både når det gjelder tekniske og ikketekniske ferdigheter. Spørsmålene om tekniske ferdigheter rettet seg spesifikt mot den praktiske prosedyretreningen som var basert på forelesninger, og som forventet var bedringen i subjektivt opplevd mestringsfølelse tydeligst for tekniske ferdigheter. Ikke-tekniske ferdigheter ble ikke like spesifikt dekket av forelesninger men viste likevel en positiv endring i mestring for alle spørsmål. Den økte mestringsfølelsen var tydelig også etter 5 måneder.
Konklusjon: Team-orientert trening i skadebegrensende kirurgi er gunstig ikke bare på kort sikt, men også på lengre sikt når helsepersonell er tilbake i daglig praksis. Selv om kvalifikasjonene til kirurger er viktig i traume kirurgi, er det viktig å inkludere anestesipersonell og operasjonssykepleiere i opplæringen slik at det bedrer samarbeide under behandling av traumepasienten.
Beskrivelse
Master's thesis in Health and social sciences