Hellere i Rogaland og bruken av landskapet i førromersk jernalder

Abstract

Formålet med denne artikkelen er å diskutere hvordan hellere i Rogaland ble anvendt i førromersk jernalder, og hvilken rolle de har spilt i utnyttelsen av landskapet. Utgangspunktet for diskusjonen er en heller ved navn Helleren, i Jøssingfjord, som ligger helt sørvest i Sokndal kommune (figur 1). De første arkeologiske undersøkelsene i Helleren ble gjort i 1964 (Myhre 1964a, 1964b). Da ble det gravd to prøvestikk, hvor det ble påvist et ca. 60 cm tykt kulturlag med mye trekull. I laget fantes det en del bein, store mengder skjell og et avslag av flint. Det ble også funnet en del flintavslag i overflaten. I flere omganger etter denne undersøkelsen er det samlet opp steinartefakter fra Helleren, bl.a. en skiferspiss som kan dateres til tidlig yngre steinalder. Med bakgrunn i disse funnene har en antatt at kulturlaget i Helleren hovedsakelig er avsatt i løpet av steinalderen (Myhre 1964b; Haraldsen 1982; Storvik 2011). Imidlertid viser nye undersøkelser, gjennomført i 2016, at store deler av laget skal dateres til førromersk jernalder (Meling 2016a). I tid faller dateringen sammen med en tydelig ekspansjon i bosetningen på Vestlandet, der etablerte jordbruksområder ble utvidet og nye ble ryddet (bl.a. Diinhoff 2005a, 2005b; Løken mfl. 1996, Løken 1998; Myhre 2002). Vegetasjonshistoriske undersøkelser viser et lignende bilde, og langs kysten av Rogaland ble gress- og lynghei den dominerende landskapstypen i løpet av perioden (Prøsch-Danielsen og Simonsen 2000). Denne ekspansjonen danner bakteppe for diskusjonen omkring hellerne i Rogaland. Jeg vil argumentere for at bruken var underlagt kollektive avgjørelser og bestemmelser, på lik linje med fordelingen av jord og adgangen til å etablere gårder i denne perioden (jf. Friman 2008; Gerritsen 1999; Herschend 2009). Aktivitetene i Helleren ser ut til å ha vært rettet mot en felles utnyttelse av marine ressurser, mens de andre, som har ligget i beitelandskap, blir relatert til økt behov for å markere rettigheter i den gårdsnære utmarka.