dc.contributor.advisor | Kuran, Christian Alexander | |
dc.contributor.author | Dale, Øyvind Storsveen | |
dc.coverage.spatial | Norway, Bergen | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2019-11-03T07:57:18Z | |
dc.date.available | 2019-11-03T07:57:18Z | |
dc.date.issued | 2019-06 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2626212 | |
dc.description | Master's thesis in Risk management and societal safety | nb_NO |
dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er pandemiberedskap i offentlig sektor. Jeg ønsker å studere hvordan ansatte innenfor helsetjenesten i Bergen kommune vurderer beredskapsarbeidet som er gjort for å sørge for tjenestekontinuitet under en pandemisk influensa. Problemstillingen jeg har arbeidet med er: I hvilken grad er det ulik tiltro innad i byrådsavd., helse og omsorg i Bergen kommune, til evnen til å sørge for tjenestekontinuitet under en influensapandemi? I Analyse av krisescenario 2019 (DSB, 2019) fremkommer det at en pandemi er det scenariet som har høyest samlet risiko. Scenariet vil påføre helsetjenesten betydelige utfordringer – deriblant å sørge for tjenestekontinuitet. Bergen kommunen er i en prosess hvor de ønsker input fra sine ansatte angående forbedringsområder, da de erkjenner at det eksisterer kunnskapsmangler i forbindelse med pandemiplanleggingen. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet fire faktorer med betydning for evnen til å sørge for tjenestekontinuitet. Disse faktorene er 1) om de ansatte har tiltro til sin egen og andres kompetanse, 2) om det er en konsensus i kommunen om hvor omfattende beredskapsarbeidet skal være, 3) om kommunikasjon og kommunikasjonskanaler blir vurdert som tilstrekkelige, 4) vurderinger og kjennskap til planverk. For å få innsikt i vurderingene av disse faktorene blant de ansatte, ble det gjennomført en kvantitativ tverrsnittstudie ved bruk av spørreundersøkelse. Undersøkelsen er delt i fire; basert på hvilket organisatorisk nivå man jobber. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble diskutert i sammenheng med teorier knyttet til å drive god beredskapsplanlegging. Generelt var det ikke mulig å avdekke signifikante forskjeller mellom ansatte på ulike organisatoriske nivå angående vurderinger av faktorene, med unntak av «tiltro til egen kompetanse». Samtidig var det trender i datasettet, basert på den samlede svarfordelingen til respondentene, som ga grobunn for utarbeidelse av mulige punkter som kan være til nytte for kommunen i forbindelse med beredskapsarbeidet knyttet til pandemisk influensa. Hovedsakelig omhandler disse punktene involvering av ansatte på lavere nivå i planleggingsprosessen, kompetansekartlegging, tydeliggjøring av sentrale punkter i planverket og evaluering av kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-TN-ISØP/2019; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | samfunnssikkerhet | nb_NO |
dc.subject | pandemisk influensa | nb_NO |
dc.subject | kommunal beredskap | nb_NO |
dc.subject | sosial og helsemessig beredskap | nb_NO |
dc.subject | beredskapsplanlegging | nb_NO |
dc.subject | beredskapsdimensjonering | nb_NO |
dc.subject | spørreundersøkelse | nb_NO |
dc.subject | tjenestekontinuitet | nb_NO |
dc.subject | Bergen kommune | nb_NO |
dc.subject | teknisk samfunnssikkerhet | nb_NO |
dc.title | Pandemiberedskap i Bergen kommune | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200 | nb_NO |