dc.contributor.advisor | Kuran, Christian Henrik Alexander | |
dc.contributor.author | Johnsen, Hanna Orstad | |
dc.date.accessioned | 2019-11-14T10:17:23Z | |
dc.date.available | 2019-11-14T10:17:23Z | |
dc.date.issued | 2019-06 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2628485 | |
dc.description | Master's thesis in Risk management and societal safety | nb_NO |
dc.description.abstract | Vi glemmer ofte hvor flinke nødetatene våre er til å håndtere et høyt forventningspress fra befolkningen. Vi forventer at veien åpnes raskt etter en trafikkulykke, vi misliker å vente i kø, og vi er vandt til at ting ordner seg raskt. Lite tenker vi over alle disse beslutningene som nødetatene står ovenfor i deres hverdag. Denne oppgaven fokuserer i all hovedsak på innsatsledere, og hvordan de tar beslutninger på det taktiske nivået i akutte hendelser. Innsatsledere står ovenfor vanskelige beslutninger hver eneste dag, og kan dermed oppfattes som ”eksperter” på å ta beslutninger hvor mye står på spill. Formålet med denne oppgaven å kartlegge hvorvidt innsatslederes beslutningsprosesser samsvarer RPD-modellen og med Lipshitz og Strauss prinsipielle strategier for å håndtere usikkerhet.
De viktigste funnene i oppgaven peker på at innsatslederes beslutninger samsvarer i stor grad med RPD-modellen med å gjenkjenne tilfeller som typiske, en felles situasjonsforståelse gjennom troverdige mål, kritiske tegn og årsaksfaktorer, forventinger om det uventede, og typiske handlinger. Det som ikke samsvarer med RPD-modellen er at innsatsledere i større grad benytter seg av worst case teori som på sett og vis kan bety at man oppnår flere mål, samt at en akutt hendelse kan bli løst på en mer effektiv måte fordi man eksempelvis evakuerer folk tidligere. Innsatsledere tar ikke nødvendigvis det første alternativet fra handlingskøen, dette strider med ”mentaliteten” innsatsleder har ved å forholde seg åpen til situasjonen. Innsatsledere benytter også mental visualisering til læring og trening.
Lipshitz og Strauss sine fem prinsipielle strategier for å håndtere usikkerhet samsvarer også i stor grad med innsatsledere ved å redusere usikkerhet ved å få mer informasjon om situasjonen, antagelsesbasert resonnement ved å gjøre antagelser utover tilgjengelig data, ved å vekte fordeler og ulemper av konkurrerende alternativer, ved å forutse en passende respons eller uønskede hendelser og ved å undertrykke usikkerhet. Å undertrykke usikkerhet som en følge av utilstrekkelig forståelse eller situasjonsbevissthet fokuserer ikke nok på mål og prioriteringer i forhold til hvordan innsatsledere arbeider. Usikkerhet er en viktig del av jobben til en innsatsleder, man bør være spørrende og usikker; eksempelvis kan det være flere gjerningspersoner? En hendelses dynamiske forhold påvirker hvilke beslutninger som blir tatt, eksempelvis så påvirker tidspress hvordan man benytter seg av analytiske eller intuitive beslutninger og improvisasjon. Funnene viser også at innsatsledere benytter seg av både analytiske og intuitive beslutninger i en dynamiske hendelse, basert på analyser man har gjort på et tidligere tidspunkt. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-TN-ISØP/2019; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | samfunnssikkerhet | nb_NO |
dc.subject | krisehåndtering | nb_NO |
dc.subject | beslutningstaking | nb_NO |
dc.subject | politi | nb_NO |
dc.subject | innsatsledere | nb_NO |
dc.title | (..) Det med erfaring.. ehmn.. det er liksom (..) det er.. hjernen i datamaskinen | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200 | nb_NO |