Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGould, Kenneth Pettersen
dc.contributor.authorSlotsvik, Tone Njølstad
dc.date.accessioned2019-11-18T08:58:12Z
dc.date.available2019-11-18T08:58:12Z
dc.date.issued2019-06-14
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2628891
dc.descriptionMaster in Risk management and societal safetynb_NO
dc.description.abstractDet er usikkert hvorvidt selvkjørende kjøretøy vil erstatte ordinære kjøretøy i fremtiden, men det er bred enighet om at interaksjoner mellom selvkjørende kjøretøy og vanlige trafikanter kan få konsekvenser for trafikksikkerheten. Imidlertid er det få forskningsstudier som belyser dette. Forskningen på selvkjørende kjøretøy har hovedsakelig vært teknologifokusert, og bare et fåtall av de gjennomførte studiene er empirisk forskning på menneskelige faktorer. Denne oppgaven bruker testingen av en selvkjørende buss på Forus ved Stavanger i perioden fra juni til desember 2018 («Foruspiloten») som casestudie for å undersøke interaksjoner mellom den selvkjørende bussen og ordinære bilister. I studien anvendes Nancy Levesons systemteoretiske modell STAMP, og problemstillingen tar opp om begrensninger/tiltak som ble iverksatt i forbindelse med Foruspiloten har hatt betydning for bilistenes kjøreatferd. Dette belyses blant annet gjennom en spørreundersøkelse som ble besvart av 180 respondenter med arbeidsplass langs traseen, i tillegg til intervjuer med tre operatører, analyser fra videoopptak og skriftlige kilder. Foruspiloten var et nøye monitorert testprosjekt der det ble innført en lang rekke begrensninger. I STAMP blir begrensninger sett på som kontrollmekanismer, men for veitransportsystemet som her undersøkes brukes et skille mellom kontroll-, regelstyrings- og påvirkningsmekanismer. Blant begrensningene som blir undersøkt er endring av fartsgrensen i traseen, etablering av forkjørsvei for traseen, etablering av fartshumper og skilting av testområdet samt begrensning av den selvkjørende bussens makshastighet. Det var særlig to typer kjøreatferd som potensielt var trafikkfarlig: forbikjøringer forbi den selvkjørende bussen og brudd på vikeplikten. Denne atferden blir diskutert som former for systemtilpasninger. Siden STAMP i liten grad har blitt anvendt på veitransportsystemer tidligere diskuteres det hva som oppnås ved å gjøre dette og hvilke faktorer som overses. I tillegg blir Jens Rasmussens migrasjonsmodell trukket inn for å supplere STAMP og for å vise hvordan bilistenes tilpasningsstrategier kan modelleres.nb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-ISØP/2019;
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectLevesonnb_NO
dc.subjectRasmussennb_NO
dc.subjectselvkjørende kjøretøynb_NO
dc.subjectautonominb_NO
dc.subjecttrafikksikkerhetnb_NO
dc.subjectinteraksjonernb_NO
dc.subjectSTAMPnb_NO
dc.subjectmigrasjonsmodellennb_NO
dc.subjectsamfunnssikkerhetnb_NO
dc.titleInteraksjoner mellom bilister og selvkjørende busser. En systemteoretisk analyse av trafikksikkerhet.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1410]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal