Økt automasjon på T-banen: Hvordan påvirker det togfører som sikkerhetsbarriere?

Abstract

Sporveien T-banen skal erstatte dagens sikrings- og signalanlegg med et nytt system basert på digital kommunikasjon. Systemet skal også tilrettelegge for økt automasjon i togkjøringen. Forskning fra luftfarten viser at at økt automasjon kan representere en sikkerhetsutfordring ved at systemet påvirker arbeidsforholdene, og undergraver operatørenes evne til å utføre sine arbeidsoppgaver. Selv om togførere ikke skal manuelt kjører tog i det nye systemet, er det de som har det operative ansvaret for sikkerheten. Potensielle negative effekter som følge av automasjon kan derfor være med på å redusere tryggheten til de mange reisende på T-banen.

Oppgaven er en kvalitativ studie av denne utfordringen, og undersøker hvordan økt automasjon på T-banen kan hemme togførers evne til å fungere som sikkerhetsbarriere i togkjøringen. For å belyse problemstillingen kombineres sikkerhetsfaglig teori med forskning på automasjonseffekter.

Undersøkelsen viser at av de egenskapene togfører bruker for å ivareta sikkerheten, så er det de manuelle ferdighetene som er mest utsatt for økt automasjon. Årsaken ser ut til å være at det nye systemet reduserer muligheten til å praktisere manuell kjøringen. Over tid kan det medføre at de manuelle ferdighetene tapes, og evnen til å håndtere krevende kjøreforhold reduseres. Effekten ser ut til å bli forsterket ved at dagens opplæring har liten grad av oppfølging når det kommer til manuelle ferdigheter. Mer generelt viser undersøkelsen at økt automasjon påvirker muligheten til å drive proaktiv styring av togfører som sikkerhetsbarriere. Mindre innvolvering i togkjøringen undergraver bruken av avviksdata for å måle tilstanden til togfører som sikkerhetsbarriere. Samlet sett kan økt automasjon hemme togførers evne til å fungere som sikkerhetsbarriere ved å redusere de manuelle ferdighetene, og øke usikkerheten knyttet til barrierens tilstand.