Exposure to diverse knowledge as driver of innovation and productivity

Abstract

New and diverse knowledge is constantly being generated. How does this exposure to diverse knowledge affect us as economic actors? How does a firm’s exposure to diverse knowledge affect its innovation process? Is there any relationship between a firm’s internal search for new knowledge, and the knowledge generated from external channels? Inspired by the distinction between different types of knowledge in the Innovation Mode Approach (Jensen et al., 2007), this dissertation sets up a novel and unified model that distinguishes between firms’ innovation modes, taking both internal and external channels in firms’ innovation modes into account. The empirical results demonstrate important differences between the firm’s internal and external searches for experience-based knowledge, something which has been overlooked in previous research. In addition, do firms benefit through incorporating “more of all” types of knowledge on their road to innovate? Innovation is widely thought to benefit from the combination of exploration and exploitation capacity, and the combination of different types of knowledge is expected to yield multiplicative effects. A general long-term assumption within Innovation Studies is that scientific and experience-based knowledge are expected to complement each other. Innovative firms benefit from a strong version of both of these knowledge modes (Jensen et al. 2007). However, the assumption that different innovation modes are complementary and reinforce firm-level innovation has not been empirically tested. In this dissertation, this assumption is empirically tested and the results go against the theoretical orthodoxy, providing food for thought about the scope of firms’ use of different types of knowledge needed in order for firms to innovate. [...]

Vi eksponeres nærmest konstant for både ny og et mangfold av ulik type kunnskap. Hvordan påvirkes vi som økonomiske aktører av denne konstante eksponeringen av kunnskap? Klarer vi å benytte oss av dette mangfoldet av kunnskap på en slik måte at det generere oss økt økonomisk produktivitet? I denne doktorgraden ser jeg på hvordan innovative bedrifter og arbeidstakere blir påvirket av det mangfoldet av kunnskap som finnes i omgivelsene deres. Bedrifter som er nyskapende og innovative, benytter seg av ulike typer kunnskap. Økende konkurranse og hurtige teknologiske endringer gjør at bedrifter blir stadig mer presset til å søke etter ny og relevant kunnskap. Kombinasjoner av forskjellig type kunnskap har vist seg å være viktig for innovasjon. Ofte skiller vi mellom vitenskapelig kunnskap og mer erfaringsbasert og taus kunnskap. Kombinasjonen av begge disse formene for kunnskap blir ofte sett som det ideelle for innovasjon. Avhandlingen finner at dette ikke nødvendigvis er tilfelle. Isolert sett bidrar både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap til økt innovasjon, men kombinasjonen av dem har ikke en multiplikativ virkning, slik teorien påstår. Avhandlingen peker derfor i retning av varsomhet når vi oppretter tiltak som genererer «mer av all type kunnskap» for å fremme innovasjon i bedrifter. Ikke alle innovative bedrifter trenger å bli eksponert for et mangfold av kunnskap og ikke alle har kapasitet til å håndtere et mangfold av svært ulike typer kunnskap. På samme måte som bedrifter stadig eksponeres for et mangfold av kunnskap, har arbeidstakere også tilgang til et større mangfold av kunnskap på jobben eller i regionen der de bor. Mangfoldet av kunnskap kan måles på ulike måter. Denne avhandlingen ser på kulturelle og heuristiske forskjeller mellom en gruppe mennesker. En velkjent og enkel empirisk tilnærming er å se på fødelandsmangfoldet i regionen og på arbeidsplassen. Denne tilnærmingen bygger på at personer som er født i ulike land, har med seg andre tilnærminger og nettverk som gir flere mulige løsninger på problemer og dermed til innovasjon og produktivitet. Forskning fra blant annet USA viser at eksponering for denne type mangfold av kunnskap gir fordeler i form av økt produktivitet for den arbeidstakere som arbeider i mangfoldige bedrifter eller regioner. I denne avhandlingen finner jeg den samme positive sammenhengen i Norge: Å jobbe og bo i mer mangfoldige regioner virker positivt på arbeidstakernes produktivitet. Men resultatene fra avhandlingen viser at effekten av dette mangfoldet varierer. I regioner hvor kulturen er preget av åpenhet til nye perspektiver, har mangfold større effekt enn i regioner med en mer lukket holdning til nyere perspektiver. Resultatene viser også at dersom vi tar hensyn at det er ulike grader av kulturelle forskjeller, som kan bli avslipt ved en større grad av eksponering for like perspektiver, avtar den positive effekten. Avhandlingen har en kvantitativ tilnærming og benytter seg av registerdata av bedrifter og individ. Ulike empiriske fremgangsmåter benyttes for å svare på de ulike spørsmålene som belyses i hver artikkel. De ulike økonometriske modellene som benyttes tar høyde for både individuelle, bedriftsmessige og regionale forskjeller slik at det som belyses er så isolert som metodene og dataene tillater.