| dc.description.abstract | Bore- og brønnoperasjoner har særlig de siste 15 årene hatt økende fokus på brønnbarrierer for å bedre sikkerheten, men fremdeles svikter det i risikovurdering av systemsikkerhet, ofte sammen med mangelfull eller ingen endringsbehandling. Som følge av dette har vi sett gjentagende alvorlige hendelser i forbindelsemed brønnsikkerhet på norsk sokkel, som også førte til utblåsningen på Macondo.
I forhold til farepotensiale og risiko er brønnen den største sikkerhetsrisikoen om bord, det ser man på ulykkene forbundet med oljeboring. I dagens anvendte måleparametre får imidlertid brønnsikkerhet i praksis mindre oppmerksomhet enn det generelle fokuset på HMS. Et større og bredere fokus på risikostyring for brønnen kan redusere gjentagelser som beskrevet i oppgaven og øke sikkerheten.
Det foreslås i oppgaven å føre langt større grad av intern kontroll av arbeidsprosesser innen planlegging og operasjonene som kan lede til slike hendelser, samt øke systematikk og organisatorisk styrke innen risikoanalyser og endringsbehandling.
Videre foreslås det å ha egne organisatoriske funksjoner for erfaringsoverføring og læring. Dette vil føre til bedre oppfølgning både internt i eget selskap og mot relevante informasjon nasjonalt og internasjonalt, samt kapasitet til å måle omfang og resultater i tråd med prinsippet for internkontroll.
Slike organisatoriske grep skal sikre kontinuitet i forbedringsprosessene i tråd med regelverkskrav om kontinuerlig forbedring, i motsetning til i dag hvor forbedring hovedsakelig skjer uten kontinuitet, men reaktivt og etter hendelser.
Med mindre oljeindustrien gjør vesentlige endringer innenfor sikkerhetsvurdering, endringsbehandling og erfaringsoverføring, kan man forvente at trenden med alvorlige brønnkontroll hendelser vil fortsette, med risiko for utblåsning på norsk sokkel.
Det som skiller denne oppgaven fra annen litteratur og dokumentasjon om de omtalte hendelsene, er at den tar større utgangspunkt i bakenforliggende forhold og etablering av prosesser for kontinuerlig forbedring, samt at den setter større søkelys på myndighetenes rolle i oppfølging av risikostyring i operatørens landorganisasjon. | en_US |
