Fremmende og hemmende faktorer ved arbeidsinkludering av mennesker med psykiske helseutfordringer gjennom Individual Placement and Support sett fra erfarne jobbspesialisters ståsted

Abstract

Formålet med studien har vært å øke kunnskapen om oppfølgingsmodellen Individual Placement and Support (IPS) i en norsk kontekst. Studiens problemstilling har vært: Hemmende og fremmende faktorer ved arbeidsinkludering av mennesker med psykiske helseutfordringer i utøvelsen av IPS sett fra erfarne jobbspesialisters perspektiv. For å få svar på problemstillingen har det blitt foretatt en kvalitativ studie med individuelle semistrukturerte intervju. Informantene i studien er innhentet gjennom strategisk utvalg og består av ni jobbspesialister. Datamaterialet har blitt analysert gjennom innholdsanalyse. Hovedfunnene i studien ga indikasjon på at menneskesynet i IPS var en fremmende faktor som fremstilte en oppfatning om at deltakerne kunne være i arbeid til tross av helseutfordringer. Det var fremmende å kartlegge deltakernes betingelser for å stå i arbeid, noe som innebar å kartlegge jobbpreferanser og behov for jobbstøtte. Det var viktig å identifisere deltakernes behov for jobbstøtte for å komme i og beholde arbeid, samt finne en jobb deltakerne ønsket. Det tverrfaglige samarbeidet mellom jobbspesialist, Nav og behandlerteam var fremmende og bidro til flere fagpersoner med ulik kompetanse rundt deltakerne. Nav sitt bidrag med økonomiske ordninger og muligheten til å drøfte utfordringer og dele på arbeidsoppgaver med behandlingsteamet ble sett på som vesentlig. Samlokalisering med behandlerne ble løftet frem som fremmende for samarbeidet. Hovedfunnene i studien antydet at dersom jobbspesialistene kun fokuserte på å følge IPS-kvalitetsskala framfor å gjøre en god jobb med deltakerne kunne dette fungere som en hemmende faktor. At deltakerne hadde lav motivasjon kunne også fungere som en hemmende faktor for overgang til arbeid