Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAbrahamsen, Håkon
dc.contributor.authorMinde, Eirik Hjorth
dc.date.accessioned2020-10-16T13:32:57Z
dc.date.available2020-10-16T13:32:57Z
dc.date.issued2020-06-15
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2683408
dc.descriptionMaster's thesis in Industrial Economicsen_US
dc.description.abstract7 januar 2020 begynte en Opel Zafira å brenne inne i parkeringshuset ved Stavanger lufthavn Sola. Brannen spredte seg raskt til andre biler, og når brannvesenet kom på stedet var brannen allerede ute av kontroll. Omtrent to timer etter brannstart kollapset en del av parkeringshuset der bæresystemet var i ubeskyttet stål . Det er sjeldent at en bil begynner å brenne inne i et parkeringshus, men når det først skjer kan det få store konsekvenser. Det har vært flere store og alvorlige branner i parkeringshus, blant annet på Sola og i Liverpool der 1150 biler gikk tapt i tillegg til at bygget måtte rives. Det teknologiske fremskrittet har også endret sammensetningen i biler, der moderne biler har mer brennbart materiale og mer brannenergi enn eldre biler. Byggereglene skal sørge for at byggverk prosjekteres og utføres slik at sikkerheten for personer, materielle verdier og miljø- og samfunnsmessige forhold ved brann er ivaretatt. Bygninger skal prosjekteres og dimensjoneres for den brannenergien og brannforløpet som kan forventes i byggverket. Det har vært lite endringer i reglene for hvordan parkeringshus skal brannsikres de siste tiårene, så spørsmålet er om moderne biler har større sannsynlighet for brannspredning og større utviklingspotensial enn det er antatt i regelverket. En gjennomgang av forskningen som er gjort angående forbrenningseffekt og spredning ved bilbrann viser at det er store forskjeller for hvordan en bilbrann utvikler seg. Tiden til maksimal forbrenningeffekt oppnås er fra 10 til 67 minutter. Ved en lang vekstfase vil brannvesenet mest sannsynlig varsles og slokke brannen før den kommer ut av kontroll. Simuleringer har vist at vinden kan ha stor påvirkning på brannutviklingen i et åpent parkeringshus. Store parkeringshus bør i større grad seksjoneres og/eller bygges med sprinkleranlegg. Dette er i henhold til VTEK som angir største areal uten seksjonering, men dette har ikke blitt fulgt i praksis uten noen videre analyser. Hadde parkeringshuset ved Stavanger lufthavn vært seksjonert og bygd med korrekt brannmotstand i henhold til VTEK hadde ikke konsekvensene blitt så store. Åpne parkeringshus som bygges etter reglene med høy nok brannmotstand, seksjonering og/eller sprinkler, og i tillegg har automatisk brannalarmanlegg skal være godt nok prosjektert med henhold til brannsikkerhet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-ISØP/2020;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectindustriell økonomien_US
dc.subjectbrannen_US
dc.titleEvaluering av brannsikkerhet i åpne parkeringshusen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en_US
dc.source.pagenumber58en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1410]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal