Inn i det ukjente: En sosiologisk analyse av fortellinger om avhengighet, endring og anerkjennelse
Doctoral thesis
View/ Open
Date
2021-01Metadata
Show full item recordCollections
- PhD theses (HV) [55]
Original version
Inn i det ukjente: En sosiologisk analyse av fortellinger om avhengighet, endring og anerkjennelse by Inger Eide Robertson, Stavanger : University of Stavanger, 2020 (PhD thesis UiS, no. 571)Abstract
Egenskaper ved de relasjonelle og sosiale sammenhengene mennesker inngår i, har stor betydning for hvordan mennesker gjør endringsprosesser for å løse problemer knyttet til et liv dominert av rusmiddelbruk. Denne avhandlingen retter oppmerksomhet mot de sosiale prosessene som reflekteres i fortellinger om endring, og hvilke praksis- og meningssammenhenger fortellingene settes inn i. Med utgangspunkt i et relasjonelt perspektiv og en narrativ analyse undersøker jeg samspillet mellom individuelle erfaringer og relasjonelle sammenhenger som utspiller seg i endringsprosesser, ut fra følgende overordnet problemstilling:
Hva er den sosiale dynamikken som ligger til grunn for hvordan mennesker som har levd et liv dominert av rusmiddelbruk gjør endringsprosesser?
Hvilke menings- og praksissammenhenger inngår i fortellingene om endringsprosesser, og hvordan virker dette inn på selvforståelse og identitet?
Studien er basert på totalt 48 forteller-fokuserte intervju med 5 kvinner og 12 menn over tre forskjellige tidspunkter over 2,5 år. De intervjuede har alle levd et liv dominert av rusmiddelbruk og har erfaring med å gjøre endringsprosesser. De som er intervjuet er en gruppe mennesker som har gjennomgått behandling på bakgrunn av problemer relatert til et liv dominert av rusmiddelbruk, og er definert med en avhengighet relatert denne pasientstatusen.
Historiene som fortelles for å gi mening, legitimitet og kontinuitet til de erfaringene og opplevelsene som strekker seg både over tid og sted er analysert med hjelp av analysemetoder som er egnet til å vise frem prosess og samspill mellom individuelle erfaringer og relasjonelle sammenhenger. Analysene viser at endringsprosessene består i anstrengelser og investeringer på en rekke livsområder for å etablerer sosialt anerkjente praksisformer, meningssammenhenger og identiteter som ikke er rus-relatert.
Resultatene av analysene blir presentert i tre artikler. Første artikkel gir forslag til hvordan vi kan forstå deltakernes erfaringer av å ikke være noe eller noen, av fremmedgjorthet og følelsen av å gå inn i noe ukjent i tidlig fase av endringsprosessen. Her tilbys kunnskap som viser den sosiale dynamikken i møte mellom kroppsliggjort sosialitet og mentale skjema forankret i et liv dominert av rusmiddelbruk og praksis-kravene som ligger i det åpne samfunnet sine mange konvensjonelle meningssammenhenger. Artikkelen demonstrerer at et behandlingsopphold gir mulighet for et brudd med den rus-dominerte praksissammenhengen uten at deltakerne blir konfrontert direkte med praksis-kravene som ligger i det åpne samfunnet. For deltakerne i denne studien representerte involvering i behandling en viktig kontekstuell sammenheng som aktivt konstruere og produsere «language games», om endringsprosesser, behandlingsfeltets doxa.
Artikkel 2 viser hvordan deltakerne går frem for å få en posisjon i arbeidslivet. Innlemmet i velferdssystemets regime viser fortellingene hvordan deltakerne gir mening og legitimitet til innsatser og anstrengelser som de gjør for å øke sine muligheter til en betalt stilling på det ordinære arbeidsmarkedet. Artikkelen viser at veien inn i arbeidslivet går via et «standard» løp (skript) tilrettelagt gjennom velferdsordningene. Dette oppleves som mer eller mindre hensiktsmessig ut fra tidligere arbeidslivserfaringer i kombinasjon med rus-dominerte praksiser. Anstrengelsen legitimeres i målsetningen om å oppnå «normalitet» og med overbevisning om at, for det første; «som tidligere rusmisbruker må alt læres på nytt», og for det andre «ingen ansetter noen med hull i cv’en». Fortellingene fra intervjuene gjennomsyres av diskurser om den «avhengige» som ubrukelig og livet som «avhengig» som moralsk forkastelig. Dette gir en nedgradert subjektposisjon som «fanger» individet i en forestilling om velfredsregimers nødvendighet sammenvevd med tilskrivning av individuelt ansvar og subjektiv kontroll.
Artikkel 3, som også favner og rammer inn erfaringene som empirien reflekterer fra de to første artiklene, beskriver endringsprosessene som en kamp for anerkjennelse og en positiv selv-forståelse og identitet. Artikkelen viser at endringsprosessene består i anstrengelser og investeringer på en rekke livsområder for å etablerer sosialt anerkjente praksisformer, meningssammenhenger og identiteter som ikke er relatert til rus-praksiser. Analysen jeg presenterer viser at deltakerne gjennom mobilisering og/eller reorganisering av ressurser og kompetanser (kapital) innlemmes i konvensjonelle sosiale sfærer. Sammenhenger, eller spill-sfærer, som er strukturer på den måten at aktører som bidrar med sine evner og ytelser samtidig bidrar til å oppfylle overordnede symbolsk artikulerte målsetninger situert innenfor samfunnets totale sosiokulturelle verdihorisont. Innenfor denne sosiale dynamikken konstitueres, skapes og handler en positiv selvforståelse og identitet.
Samlet sett gir artikkelen en empirinær fremstilling av individuelle fortellinger om deres erfaringer av å gjøre endringsprosesser. Det gis beskrivelser av hvordan de gjør endring, og hvordan det er sammenvevd med selvforståelse og identitet. Empirien er innhentet gjennom intervjusamtaler over tre forskjellige tidspunkt, og gir på den måten rike fortellinger om komplekse prosesser hvor både de kontekstuelle praksissammenhengene og personlig omstendigheter endres underveis. Presentasjonene i artiklene er empiriske, men ikke uttømmende eksempler på hvordan deltakerne erfarer og forstår disse prosessene, hvilke handlingsvalg de opplever som mulige og relevante, og hvilken kontekstuell praksis-sammenheng de inngår i. Videre viser empirien at det er noen diskurser som dominerer deltakernes fortellinger om sine erfaringer og fremtidige forhåpninger. Dette er etablerte kollektivt delte diskurser, strukturert i forskjellige kunnskaps- og meningsregimer (eller felt), som har fått gjennomslagskraft som gangbar viten og kunnskap.
Dette er diskurser som korrespondere med recovery diskurser som absorberer neo-liberale normer og verdier om den autonome, produktive og sunne samfunnsborger, og den avhengige som avviker og et liv dominert av rusmiddelbruk som forkastelig og uten verdi. Resultatet fra analysene i denne avhandlingen berører tema som er knyttet til erfaringer med både behandlingsfeltet og velferdsarbeid, og bør derfor kunne være interessant som refleksjons- og diskusjonsgrunnlag blant både fagfolk og brukere/pasienter innen disse fagområdene.
Has parts
Paper 1: Robertson, I.E., Nesvåg, S.M. (2018) Into the unknown. Treatment as a social arena for drug users’ transition into a non-using life. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 26(3), pp. 248-266Paper 2: Robertson, I.E.., Selseng, L.B., Sagvaag, H., Nesvåg, S. The hunt for a job: narrating the process of gaining employment for people in recovery from lives dominated by substance use. Submitted.
Paper 3: Robertson, I.E., Selseng, L.B., Sagvaag, H., Nesvåg, S., I.E.Narratives of change: identity and recognition dynamics in the process of moving away from life dominated by drug use. Submitted
Publisher
University of Stavanger, NorwaySeries
PhD thesis UiS;;571