Den utslippsmessige betydningen av nye jordskjelvkart

Abstract

Verdens økende klimagassutslipp og overforbruk av ressurser er et reelt problem. Derfor har Norge bestemt seg for å forsterke sine klimamål for 2030 i samarbeid med EU. For å nå målene er det nødvendig med endringer som reduserer samfunnets ressursforbruk. Bygg- og anleggssektoren er en av de største og viktigste i Norge. Sektoren er også en av de med størst ressursforbruk. En konsekvens av det høye forbruket er store mengder klimagassutslipp og avfall. I arbeidet med å gjøre Norge grønnere er det nødvendig med gode klimatiltak som reduserer ressursbruken i byggenæringen.

Med bakgrunn i dette søker oppgaven å undersøke om en oppdatering av det seismiske sonekartet vil være et godt klimatiltak. Kartet brukes ved prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning og er svært utslagsgivende i bestemmelsen av nødvendig jordskjelvsikring. Tema er valgt da flere i bransjen peker på at dagens kart fører til overdimensjonering. En konsekvens av overdimensjonering er unødvendig materialforbruk, men også økte kostnader. Da det har vært lite forskning på i hvilken grad en oppdatering av sonekartet vil være et godt klimatiltak, forsøker denne oppgaven å finne svaret på det. Masteroppgaven tar i bruk litteraturstudie og casestudie for å illustrere hvilken effekt en oppdatering vil ha på kostnadene og klimagassutslippet i et byggprosjekt. Det er da gjort anslag av materialbesparelser ved bruk av et oppdatert sonekart sammenlignet med dagens kart, samt analyse av kostnadene og prosjekteringsarbeidet forbundet med jordskjelvsikring. Det er også gjort en vurdering av hvorvidt der er verdt å gjøre en slik oppdatering.

Basert på oppgavens funn konkluderes det med at en oppdatering vil redusere materialmengden som går til jordskjelvsikring. En konsekvens av dette er reduserte kostnader og klimagassutslipp. Nytten av klimatiltaket anses som svært stor. Staten bør investere i en oppdatering, da tiltaket kan defineres som samfunnsøkonomisk lønnsomt og kan være et godt klimatiltak i arbeidet med å nå 2030-målene i overgangen til en sirkulær økonomi. I hvor stor grad en slik oppdatering blir avgjørende for å nå klimamålene er usikkert, men det antas at den vil ha en netto positiv effekt. Dette kommer frem i oppgavens casestudie hvor ressursforbruket reduseres vesentlig, og de økonomiske gevinstene er gode nok til at en oppdatering vil være et godt klimatiltak som bør iverksettes.

The world’s increasing greenhouse gas emissions and over-consumption of resources are a real problem. Norway has therefore decided to strengthen its climate goals for 2030 in cooperation with the EU. To achieve the goals, changes are needed that reduce society’s resource consumption. The construction industry is one of the largest and most important in Norway. The industry is also one of those with the greatest resource consumption. The consequence of the high consumption is large amounts of greenhouse gas emissions and waste. In the work of making Norway greener, it is necessary to have good climate measures that reduce the use of resources in the construction industry.

Based on this topic, this thesis seeks to investigate whether an update of the seismic zone map will be a good climate measure. The map is used in the design of structures for seismic impact and is very decisive in determining the necessary earthquake protection. The theme has been chosen as several people in the industry point out that today’s maps lead to oversized dimensions. One consequence of oversizing is unnecessary material consumption, but also increased costs. As there has been little to no research on the extent to which an updated zone map will be a good climate measure, this thesis tries to find the answer. The master’s thesis uses literature review and case study to illustrate what effect an update will have on costs and greenhouse gas emissions in the construction industry. Estimates of material savings have then been made by using an updated zone map compared with the current map, as well as an analysis of the costs and design work associated with earthquake protection. An assessment has also been made as to whether it is worth making such an update.

Based on the findings of the thesis, it is concluded that an update will reduce the amount of material that goes to earthquake protection. One consequence of this is reduced costs and greenhouse gas emissions. The benefit of the climate measure is very great. The state should invest in an update, as the measure can be defined as socio-economically profitable and can be a good climate measure in the work of achieving the 2030 goals in the transition to a circular economy. The extent to which such an update will be decisive in achieving the climate goals is uncertain, but it is assumed that it will have a net positive effect. Based on the literature review and the case study, it is concluded that resource consumption will be reduced significantly, and the financial benefits are good enough to invest in an updated zone map.