| dc.description.abstract | Ledere står gjerne i vanskelig krysspress. I artikkelen studerer jeg de tre typiske konfliktlinjene jobb–jobb, jobb–hjem og jobb–jeg. Dette gjøres først med grunnlag i sosiologiens forståelse av rollekonflikter, med vekt på de sosiale mekanismene bak forventningskollisjonene. To hypoteser om mulige forløp (sammensmeltingshypotesen og segmenteringshypotesen) etterprøves ved såkalt cross-lagged analyse. Jeg anvender unike paneldata (1999, 2002, 2011; N = 577) fra lederundersøkelsene til Administrativt Forskningsfond (AFF). Segmenteringshypotesen får klar støtte i materialet: De tre formene for rollekonflikt framstår som distinkte og antatt viktige trekk ved lederlivet, og de oppviser forbausende stabilitet over tid. Tilsynelatende setter lederes rollekonflikter seg ytterligere gjennom sentrale karriereår. Jeg tolker det stabile mønsteret i lys av begreper om adaptive preferanser og læring. Et relevant spørsmål i forlengelsen er om ny nevrovitenskapelig kunnskap kan gi supplerende innsikt utover konklusjonene på sosiologisk grunnlag. Jeg går særlig inn på argumenter fra NeuroLeadership retningen. Tilnærmingen bygger på forestillingen om hjernen som grunnleggende sosial. Den mye omtalte SCARF-modellen vektlegger søken etter status, visshet, autonomi, relasjoner og rettferdighet. Jeg argumenterer for at vedvarende rollekonflikter også innebærer visse sosiale belønninger, og at disse slik kan forstås innenfor SCARF-modellens logikk. På denne bakgrunn virker det observerte mønsteret konsistent også ut fra nevrovitenskapelige argumenter. Begrunnelsen for menneskehjernens sosiale karakter kan ses som en bakenforliggende forklaring på antakelser som i samfunnsvitenskapen tas for gitt. I dette perspektiv kan den nevrovitenskapelige påvisning bidra til å understøtte sosiologisk tenkemåte. Heller enn å forstå de to som konkurrerende alternativer er disse å betrakte som komplementære forklaringer. Med bakgrunn i artikkelens sentrale funn om segmenterte og seige rollekonflikter spør jeg hvor foranderlige ledere egentlig er, og peker på implikasjoner for ledelsesfeltet. | nb_NO |
