Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBrown, Cecilie Waallann
dc.date.accessioned2021-10-13T11:27:38Z
dc.date.available2021-10-13T11:27:38Z
dc.date.issued2021-11
dc.identifier.citationCritical Visual Literacy and Intercultural Learning in English Foreign Language Classrooms: An exploratory case study by Cecilie Waallann Brown, Stavanger : University of Stavanger, 2021 (PhD thesis UiS, no. 609)en_US
dc.identifier.isbn978-82-8439-032-1
dc.identifier.issn1890-1387
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2789633
dc.description.abstractThis doctoral thesis revolves around two significant, ongoing, and in many ways interrelated developments in education, and in society at large: the increased use of multimodal and visual texts as a mode of communication, enabled largely through the new communication technologies; and the global intercultural communication enabled through these technologies and through increased global mobility. The semiotic landscapes learners need to navigate in their everyday lives, in formal education, and in their future work lives are therefore increasingly complex and diverse. Thus, the overarching aim of the current thesis has been to provide insights into the meaning making processes Norwegian upper secondary learners engage in when reading images in the context of the English as a Foreign Language (EFL) classroom and how these can be facilitated through instruction. More specifically, it explores the utilisation of critical visual literacy (CVL) as a teaching approach which aims to make the social, cultural, and ideological workings of images conscious and its potentials for increasing learners’ understanding of meaning-making processes from the perspective of intercultural learning. The thesis is article-based and comprises three articles, all drawing on empirical data from a case study in which CVL was introduced as an approach to reading visual texts in three upper secondary EFL classrooms, and a synopsis, which serves to illuminate the links between the respective articles and to provide a broader overview of the research context. The articles address the research aim from three different theoretical perspectives, thus contributing to shedding light on different aspects of the research problem. Article I investigated the ways in which the learners brought beliefs about different groups of people in the form of stereotypes into the meaning-making processes prior to and following instruction. The findings showed that the learners were less inclined to stereotype after the intervention, and that they displayed an increased awareness of the process of stereotyping, which lead some of the groups to challenge the process itself. Article II explored whether and how the learners were able to co-construct multiple perspectives through dialogue facilitated by critical questions before and after the instruction. The analysis found that the learners were able to develop multiple perspectives both before and after the instruction, and specifically demonstrated how the dialogue and the critical questions were instrumental in enabling this co-construction of perspectives. Furthermore, following instruction, the learners displayed more agency in this co-construction process and were also able to develop the perspectives in greater depth and more critically. Article III aimed to explore how the learners analysed and redesigned a multimodal advertisement poster following instruction. The analysis found that through engaging with one or more of the themes power, identity, diversity, and symbolism, and through using knowledge and analytical tools they had gained through instruction, the learners identified the underlying ideologies in the original advertisement, problematised these and challenged them through creating alternative texts which were more in line with their own worldview. The main contribution of this thesis is an increased understanding of the kinds of meaning-making processes EFL learners engage in when reading visual texts from different cultural contexts. Drawing on results from all three articles, three overarching themes were identified which contribute to illuminating these processes. Firstly, the learners were found to be active co-constructors of meaning, utilising a range of resources both individually and in dialogue with others. By expanding these resources through instruction, and through collaborative dialogue with others, the learners produced more complex and multifaceted knowledge about social and cultural issues. Secondly, the findings demonstrate how the learners utilised their increased awareness of themselves, of others, and of meaning-making processes in general in order to engage with visual texts in critical and informed ways. Finally, through raising this awareness, the learners developed increased control of meaning making resources, and understandings of how these are related to social and cultural contexts. This was argued to foster their symbolic competence, which is here understood to be closely related to intercultural learning. However, developing increased awareness of and control over semiotic resources was found to be a complex process, and the results imply that learners need time and explicit instruction in order to develop this type of agency in their readings of images.en_US
dc.description.abstractDenne doktorgradsavhandlingen dreier seg om to viktige, pågående og på mange måter beslektede endringer i utdanning og i samfunnet generelt: den økte bruken av multimodale og visuelle kommunikasjonsformer, i stor grad muliggjort gjennom de nye kommunikasjonsteknologiene; og den globale interkulturelle kommunikasjonen muliggjort gjennom disse teknologiene samt økt global mobilitet. De semiotiske landskapene elever trenger å navigere i hverdagen, i formell utdanning og i framtidig arbeidsliv blir derfor stadig mer komplekse og mangfoldige. Dermed er det overordnede målet for denne oppgaven å gi innsikt i de meningsskapende prosessene norske videregående elever deltar i når de leser visuelle tekster i engelskklasserommet, og hvordan undervisning kan tilrettelegge for og støtte disse. Mer spesifikt utforsker oppgaven bruken av kritisk visuell literacy som en undervisningsmetode hvis mål er å bevisstgjøre elevene om de sosiale, kulturelle og ideologiske virkningene av visuelle tekster, og denne metodens potensial for å øke elevenes forståelse for hvordan mening skapes fra et interkulturelt læringsperspektiv. Avhandlingen er artikkelbasert og består av tre artikler, som alle trekker empiriske data fra en casestudie der kritisk visuell literacy ble introdusert som en tilnærming til lesing av visuelle tekster i tre engelskklasserom på videregående skole, samt et sammendrag som tjener til å belyse koblingene mellom de respektive artiklene samt å gi en videre oversikt over forskningskonteksten. Artikkel I undersøkte måtene elevene brakte med seg oppfatninger om ulike grupper av mennesker i form av stereotypier inn i den meningsskapende prosessen før og etter instruksjon. Funnene viste at elevene var mindre tilbøyelige til å anvende disse stereotypiene etter instruksjonen, samt at de viste en økt bevissthet om prosessen med stereotyping, noe som førte enkelte grupper til å utfordre selve prosessen. Artikkel II utforsket om og hvordan elevene samkonstruerte flere perspektiver gjennom dialog tilrettelagt av kritiske spørsmål før og etter instruksjonen. Analysen fant at elevene var i stand til å utvikle flere perspektiver både før og etter instruksjonen, og demonstrerte spesifikt hvordan dialogen og de kritiske spørsmålene var instrumentelle i muliggjøringen av denne samkonstruksjonen. Videre viste elevene mer handlefrihet i denne prosessen etter instruksjonen, og var også i stand til å utvikle perspektivene mer kritisk og med mer dybde. Artikkel III hadde som mål å utforske hvordan elevene analyserte og re-konstruerte en multimodal reklameplakat etter instruksjon. Funnene viste at gjennom å engasjere seg i ett eller flere av temaene makt, identitet, mangfold og symbolikk, og ved å anvende kunnskap og analytiske verktøy de hadde tilegnet seg gjennom instruksjonen, identifiserte elevene de underliggende ideologiene i den opprinnelige annonsen. Videre problematiserte de disse og utfordret dem gjennom å skape alternative tekster som var med i tråd med deres eget verdensbilde. Hovedbidraget til denne avhandlingen er økt forståelse av hvilke meningsskapende prosesser elever engasjerer seg i når de leser visuelle tekster ut fra ulike kulturelle kontekster. Basert på resultatene fra de tre artiklene ble tre overordnede temaer identifisert, noe som bidrar til å belyse disse prosessene. For det første ble elevene funnet å være aktive medkonstruktører av mening, gjennom å bruke en rekke ressurser både individuelt og i dialog med andre. Ved å utvide disse ressursene gjennom instruksjon, og gjennom dialog med andre, produserte elevene mer komplekse og mangesidig kunnskap om sosiale og kulturelle tematikker. For det andre viser funnene hvordan elevene utnyttet sin økte bevissthet om seg selv, om andre, og om meningsskapende prosesser generelt for å lese visuelle tekster på en kritisk og informert måte. Til slutt, gjennom å fremme denne bevisstheten, utviklet elevene økt kontroll over meningsskapende ressurser, og forståelse av hvordan disse er knyttet til sosiale og kulturelle sammenhenger. Det ble argumentert at dette bidro til å utvikle elevenes symbolske kompetanse, som her er forstått å være en viktig del av interkulturell læring. Denne utviklingen ble imidlertid funnet å være en kompleks prosess, og resultatene peker mot at elever trenger tid og eksplisitt instruksjon for å utvikle denne typen handlefrihet i deres lesing av visuelle tekster.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherStavanger, University of Stavangeren_US
dc.relation.ispartofseriesPhD thesis UiS;609
dc.relation.haspartArticle 1: Brown, C. W. (2019). “I don’t want to be stereotypical, but…”: Norwegian EFL learners' awareness of and willingness to challenge visual stereotypes. Intercultural Communication Education, 2(3), 120-141.en_US
dc.relation.haspartArticle 2: Brown, C. W. (forthcoming). Developing multiple perspectives with EFL learners through facilitated dialogue about images. Manuscript submitted for publication in Critical Inquiry in Language Studies. This article is not included in Brage for copyright reasons.en_US
dc.relation.haspartArticle 3: Brown, C. W. (accepted with minor revisions). Taking action through redesign: Norwegian EFL learners engaging in critical visual literacy practices. Manuscript submitted for publication in Journal of Visual Literacy. This paper is not included in Brage for copyright reasons.en_US
dc.rightsAn error occurred on the license name.*
dc.rights.uriAn error occurred getting the license - uri.*
dc.subjectEFLen_US
dc.subjectengelsk språken_US
dc.subjectengelsk som andrespråken_US
dc.subjectutdanningsvitenskapen_US
dc.titleCritical Visual Literacy and Intercultural Learning in English Foreign Language Classrooms: An exploratory case studyen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.rights.holder©2021 Cecilie Waallann Brownen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel