Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDrew, Ion
dc.contributor.advisorKuteeva, Maria
dc.contributor.advisorTraxel, Oliver
dc.contributor.authorThomson, James Jacob
dc.date.accessioned2021-12-30T08:39:55Z
dc.date.available2021-12-30T08:39:55Z
dc.date.issued2021-12
dc.identifier.citationMetadiscourse in Upper Secondary English Essays: Exploring Genres in L1 and L2 Educational Contexts by James Jacob Thomson, Stavanger : University of Stavanger, 2022 (PhD thesis UiS, no. 620)en_US
dc.identifier.isbn978-82-8439-052-9
dc.identifier.issn1890-1387
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2835606
dc.description.abstractABSTRACT This exploratory research project aims to investigate metadiscourse features in English essays written by upper secondary pupils attending schools in Norway, Sweden and the UK. Metadiscourse refers to the linguistic features that authors use to interact with their readers. This project recognises two main types of metadiscourse: signposting and stance. Signposts are words and phrases that authors use to guide their readers through the unfolding text. Stance markers are used to offer evaluations, navigate knowledge claims, and anticipate reader reactions. A large body of research has investigated the use of metadiscourse in professional and tertiary-level educational settings. However, comparatively few studies have investigated metadiscourse features in pre-tertiary essay writing. This research project contributes to this currently limited pool of research by analysing metadiscourse in final year upper secondary pupils’ English essays in both L1 and L2 educational contexts. Furthermore, by incorporating interview methods, this research also aims to investigate English teachers’ general views towards metadiscourse and to what extent their instruction affects their pupils’ compositional decisions. The project involved collecting a corpus of non-fiction essays and holding interviews with teachers in upper secondary schools situated in Norway, Sweden and the UK. The essays were written for assignments set by teachers and grouped in five genres: political essays, literary essays, opinion pieces, linguistic investigations and commentaries. A metadiscourse taxonomy was adapted based on previous studies and a close reading of a sub-sample of 50 essays. The resulting taxonomy, which comprises 26 sub-categories and accounts for over 1,000 metadiscourse types, was utilised in four steps. Firstly, the types were used to electronically scan the corpus using a concordancing program. Secondly, the concordance lines were manually read to filter out non metadiscoursal results. Thirdly, the number of each metadiscourse subcategory per 1,000 words in each essay was calculated. Finally, the descriptive statistics and concordance lines were used to identify trends regarding the use of each sub-category in the corpus. Additionally, semi structured interviews were held with 19 teachers to gain insight into the metadiscourse-related advice they offered their pupils. The interview data were used to supplement the interpretation of the results from the textual analysis. The findings are reported in four articles that each focus on separate aspects of metadiscourse and different stages of the research process. This project contributes to the field by offering insight into the types, frequencies and usage of metadiscourse features among this under researched group. The analysis required compiling an adapted taxonomy that accounts for the idiosyncratic types and sub-categories that characterised the corpus, which provides a comprehensive starting point for future studies that aim to investigate how metadiscourse features are used in pre-tertiary educational contexts. A further major contribution of this project is the use of interview methods to investigate teacher views regarding metadiscourse-related instruction. The findings have implications for teachers who aim to develop their pupils’ pragmatic knowledge of how signposts and stance markers vary across different genres. Engaging pupils in writing essays of varying lengths across a range of genres can contribute to preparing them for the written demands they are likely to face in higher education and among professional discourse communities.en_US
dc.description.abstractSAMMENDRAG Dette forskningsprosjektet har som mål å undersøke metadiskurs i skriftlige innleveringer skrevet av elever ved videregående skoler i Norge, Sverige og Storbritannia. Metadiskurs er et begrep som handler om lingvistiske trekk som forfattere bruker for å samhandle med sine lesere. Prosjektet ser på to hovedtyper av metadiskurs: organisatorisk metadiskurs og interaksjonell metadiskurs. Organisatorisk metadiskurs (signposting) er en sambetegnelse på ord og fraser som forfattere bruker for å føre sine lesere gjennom teksten. Interaksjonell metadiskurs (stance) brukes for å uttrykke personlige reaksjoner, å tilpasse epistemiske påstander, eller å forutse lesernes reaksjoner. En stor mengde forskning har undersøkt slike lingvistiske trekk i tekster skrevet i profesjonelle og akademiske sammenhenger. Imidlertid har relativt få studier undersøkt metadiskurs i tekster skrevet av skoleelever. Dette forskningsprosjektet bidrar til den eksisterende forskningen ved å analysere metadiskurs i skriftlige innleveringer skrevet av avgangselever ved videregående skoler i både L1- og L2- utdanningsfaglige. I tillegg tar denne forskningen i bruk intervjumetoder for å undersøke engelsklæreres generelle holdninger til metadiskurs og i hvilken grad deres undervisning påvirker elevenes skriftlige valg. For prosjektet var det samlet inn et tekstkorpus bestående av sakprosa skriftlige innleveringer av sakprosatekster, og intervjuer ble gjort med lærere på videregående skoler i Norge, Sverige og Storbritannia. De skriftlige innleveringene som ble samlet inn, var besvarelser på oppgaver lærere hadde gitt, og tekstene tilhørte fem sjangrer: politiske oppgaver, litterære oppgaver, kronikker, lingvistiske undersøkelser og refleksjonstekster. For å analysere de lingvistiske trekkene som elevene tok i bruk, ble det utarbeidet en operasjonalisering av metadiskurs ut fra tidligere forskning og ut fra en nærlesing av 50 innleveringer. Den endelige operasjonaliseringen, bestående av 26 kategorier og over 1000 metadiskursmarkører, ble benyttet i fire steg. Det første steget var å anvende ordtypene for å analysere tekstkorpuset med et dataprogram. Det andre steget var å lese resultatene nøye for å fjerne forekomster som ikke fungerte som metadiskurs. Det tredje steget var å regne antall forekomster av hver metadiskurskategori funnet i hver oppgave per 1000 ord. Det siste steget var å bruke deskriptive statistikker og tekstutdrag for å identifisere mønster som avtegnet seg i bruken av hver metadiskurs kategori i datasettet. I tillegg ble semistrukturerte intervjuer holdt med 19 engelsklærere for å få innsikt i hvilke skriveråd de ga elevene sine. Intervjudataene ble brukt for å supplere tolkningen av resultatene fra den tekstlingvistiske analysen. Funnene er rapportert i fire forskningsartikler som hver for seg setter søkelys på ulike sider ved metadiskurs og ulike stadier i forskningsprosessen. Dette prosjektet bidrar til forskningsfeltet ved å gi innblikk i ordtypene, frekvensene og bruken av metadiskurs blant en gruppe som har fått lite forskningsoppmerksomhet. For analysen var det behov for å utarbeide en tilpasset operasjonalisering som tar høyde for de idiosynkratiske ordtypene og kategoriene som var til stede i tekstkorpuset. Operasjonaliseringen kan være et nyttig utgangspunkt for fremtidig forskning som har som mål å undersøke metadiskurs i skriftlige innleveringer skrevet av skoleelever. Et annet viktig bidrag er bruken av intervjumetoder for å undersøke lærernes holdninger mot metadiskurs relatert undervisning. Funnene har betydning for lærere som ønsker å undervise sine elever angående hvordan organisatorisk og interaksjonell metadiskurs kan variere på tvers av sjangrer. Ved å jobbe med innleveringer av forskjellige omfang på tvers av flere sjangrer kan lærere forberede sine elever på de skriftlige kravene som elevene sannsynligvis kommer til å møte ved høyere utdanning og i profesjonelle diskursfelleskap.nob
dc.language.isoengen_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesPhD thesis UiS;620
dc.relation.haspartPaper 1: Thomson, J. J. (2020). Metadiscourse in upper secondary pupil essays: Adapting a taxonomy. Nordic Journal of Literacy Research, 6(1), 26-48. https://doi.org/10.23865/njlr.v6.1720en_US
dc.relation.haspartPaper 2: Thomson, J. J. “They just waffle about the topic”? Exploring signposting in upper secondary essays in different educational contexts and genres. Manuscript to be submitted to Acta Didactica Norge.en_US
dc.relation.haspartPaper 3: Thomson, J. J. Exploring epistemic stance and engagement in upper secondary pupil English essays. Manuscript to be submitted to Journal of Pragmatics.en_US
dc.relation.haspartPaper 4: Thomson, J. J. (2020). Attitude markers in upper secondary pupil essays across educational contexts and genres. CERLIS Series, 9, 31-57.en_US
dc.subjectmetadiscourseen_US
dc.subjectmetadiskursen_US
dc.titleMetadiscourse in Upper Secondary English Essays: Exploring Genres in L1 and L2 Educational Contextsen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.rights.holder© 2020 James Jacob Thomsonen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Engelsk språk: 020en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel