Koronaatferd og landbakgrunn i fire fylker. Etterlevelse og holdninger til offisiellesmittevernråd, opplevd engstelse, psykiske plager og endringer i sosiale kontakter etter landbakgrunn. Resultater fra undersøkelser i fire fylker under koronapandemien

Abstract

Hovedbudskap Analyser presentert i denne rapporten viser at selvrapportert koronarelatert atferd kan deles inn i to brede grupper: (i) Koronahygiene og (ii) Sosial distanse. En inndeling av land for å beskrive innvandreres landbakgrunn basert på Verdensbankens gruppering av land etter inntektsnivå ble funnet mest hensiktsmessig å benytte i dette materialet. Dette fordi de alternative måtene å dele inn land på ikke gav vesentlig ekstra informasjon og fordi Verdensbankens inndeling gir færre og større grupper og dermed mer presise estimater. De som var født i lav- eller middelinntektsland rapporterte gjennomsnittlig en bedre koronahygiene enn de som var født i Vest-Europa eller rike land utenom Vest-Europa. Lav deltakelse blant de som er født i lav- og middelinntektsland gjør at vi ikke uten videre kan generalisere ut over det foreliggende materialet. Når det gjelder det å holde avstand til andre (sosial distanse), rapporterte de som var født i lav- og middelinntektsland generelt like god etterlevelse som de øvrige gruppene. Lav deltakelse blant de som er født i lav- og middelinntektsland gjør at vi heller ikke her uten videre kan generalisere ut over det foreliggende materialet. På de to enkeltutfallsmålene, «Har latt være å håndhilse eller klemme (andre enn mine nærmeste)» og «Har unngått å ta kollektivtransport», var det imidlertid en klar forskjell i favør av de som kom fra rike land. Blant de som var født i rike land var det høyere andeler som (i) alltid hadde latt være å håndhilse eller klemme (bort sett fra sine nærmeste) og (ii) alltid hadde unngått kollektivtransport. De som hadde en landbakgrunn med høy forekomst av smitte og sykehusinnleggelser (dvs. Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia eller Tyrkia), ble skilt ut som egen gruppe og sammenlignet med de som var født i Norge og hadde norske foreldre. Blant de som var født i Norge og hadde norske foreldre var det høyere andeler som (i) alltid hadde latt være å håndhilse eller klemme (bortsett fra sine nærmeste) og (ii) alltid hadde unngått kollektivtransport. Oppslutningen om myndighetenes koronatiltak var høy i alle grupper. Imidlertid var alle de gruppene som hadde en ikke-norsk landbakgrunn mer enige enn de som var født i Norge av norske foreldre i at myndighetene har grepet for sterkt inn med sine koronatiltak. Dette gjaldt også de som hadde en landbakgrunn assosiert med høye smittetall. I alle grupper ble det rapportert om en økning i bruk av digitale medier, en sterk reduksjon i samvær med andre innendørs (besøk, kaféer, restauranter) og en reduksjon i samvær med andre utendørs. Nedgangen i samvær med andre utendørs var særlig sterkt blant de som kom fra lavinntekts- og middelinntektsland. Sammenlignet med de som var født i Norge, Norden eller Vest-Europa, hadde de som var født i lav- eller middelinntektsland høyere skår på «Pessimisme og problemer med nattesøvnen» og på psykiske plager. Det samme gjaldt de som hadde en landbakgrunn assosiert med høye smittetall. Selv om analyser av seleksjon internt i materialet ikke gav holdepunkter for seleksjonseffekter, vet vi lite om hvordan en høyere deltakelse ville endret resultatene fra undersøkelsen. Det er nødvendig med nye undersøkelser der en sikrer en mye høyere deltakelse av utenlandsfødte fra mellom- og lavinntektsland før en kan si noe sikrere om koronaatferd og beslektede utfallsmål i disse gruppene.