Den umulige kommunikasjonen i Lene Asks "Det du ikke sier, er sant"

Abstract

Lene Asks roman Det du ikke sier, er sant (2017) handler om Kamran, en gutt i ungdoms skolealder som tyr til løgn når han ikke er sikker på hva han skal si. Romanen handler om hvordan protagonisten gradvis gjør språket til sitt og blir et autonomt handlende sub jekt i kommunikasjon med andre. Både romanens hovedperson, og tema og måten temaet behandles på, gjør at dette er en bok som vil kunne appellere til unge lesere. Den tar opp språk, sannhet og løgn på en måte som inviterer leseren til å kritisk granske egne oppfat ninger, særlig gjennom de eksplisitte koblingene til Henrik Ibsens Peer Gynt. Til en viss grad kan romanen sies å være et eksempel på såkalte komplekse eller utfordrende tekster. Artikkelen argumenterer for at den egner seg til bruk i utforskende litteraturundervisning. I artikkelen vil jeg også vise at det kan formuleres minst tre forskjellige hypoteser om romanens tittel, og at disse hypotesene gir hver sin inngang til lesingen av romanens beskrivelse av hvordan Kamran gradvis overvinner problemene sine med kommunikasjon og språk.

The protagonist of Lene Ask’s novel Det du ikke sier, er sant (What you don’t say is true (2017)) is Kamran, a young teenager who resorts to lies when he is unsure of what to say. The main theme of the novel concerns the development of Kamran’s use of language and his growth into an autonomous subject in communication with others. The book’s protag onist, theme and treatment of the theme may appeal to young readers. The novel portrays language, truth, and lying in a way that invites readers to critically examine their own perceptions of these, especially through the novel’s explicit intertextuality with Henrik Ibsen’s Peer Gynt. The novel may to a certain degree be categorized as a so-called complex or challenging text. The article argues for the novel’s potential in exploratory literature teaching. The author explores the possible meanings of the title to indicate three different ways one might approach the literary presentation of Kamran’s mastering of communication and language.