| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne studien er en økende utvikling av antibiotikaresistens og et mål om at laboratoriene skal produsere mikrobiologiske prøvesvar raskt og med god kvalitet, og at disse blir formidlet på en måte som gjør at klinikerne kan bruke svarene som grunnlag for en korrekt antibiotikabehandling. Studier har vist en sammenheng mellom infeksjoner med resistente mikrober og høyere morbiditet og mortalitet, forlenget sykehusopphold og dermed også høyere kostnader. Studier har også vist en sammenheng mellom økt forbruk av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistente mikrober. Antibiotikaresistens er et økende problem globalt og man ser også en slik utvikling i Norge. Helsemyndighetene har hatt fokus på utviklingen og har laget en rekke anbefalinger for å påvirke klinikere til korrekt antibiotikaforeskrivning.
Problemstillingen i denne oppgaven omhandler kvalitetsutfordringene i prosessen rundt mikrobiologiske prøvesvar vedrørende antibiotikaresistens. I denne prosessen inngår det meste av arbeidet på et mikrobiologisk laboratorium, pasientprøver mottas, analyseres og prøvesvaret utformes og formidles til behandlende helsepersonell.
Som teoretisk rammeverk er det brukt teorier om kvalitet i helsesystemer. Studien ble gjennomført som en casestudie med fire sykehus av ulik størrelse og geografisk beliggenhet som delcase, og med bruk av kvalitative intervjuer som metode. Tolv deltakere på ulike nivå ved de mikrobiologiske laboratoriene ble intervjuet, bioingeniører, ledere og leger. Det ble utført en tematisk innholdsanalyse av dataene. Studien inngår som en del av et forskningsprosjekt ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten ved Helse Bergen.
Resultatene viser at det er flere kvalitetsutfordringer knyttet til arbeidet rundt produksjon og formidling av mikrobiologiske prøvesvar angående antibiotikaresistens. I intervjuene med de laboratorieansatte ble det påpekt faktorer som var knyttet til pasientfokus, kompetanse, tidsaspektet, teknologi og service. Studien viser at de ansatte var opptatt av pasientperspektivet og ønsket at laboratoriearbeidet skal være til beste for pasienten. De mikrobiologiske laboratoriene er oftest en «lukket» avdeling. Bioingeniørene har i liten grad pasientkontakt, og nærhet til pasientene kan gi bedre forståelse av viktigheten av analysene. Legene er i sitt arbeid oftere i kontakt med klinikere i sykehusavdelingene. De ansatte fokuserer på prøvesvaret som hjelp for kliniker i pasientbehandlingen. Kompetanse ble sett på som helt nødvendig for å opprettholde god kvalitet på produksjon og formidling av mikrobiologiske prøvesvar. De laboratorieansatte ønsker større grad av faglig oppdatering. Det er utfordrende grunnet mangel på tid og ressurser. Det er også en utfordring at det mangler kunnskap om mikrobiologi, spesielt antibiotika og antibiotikabehandling ute i sykehusklinikkene. De laboratorieansatte må ha god kompetanse innen fagfeltet og spre denne slik at pasienten får korrekt antibiotikabehandling. Tidsaspektet ble ansett som viktig. Å korte ned tiden fra en prøve blir mottatt på laboratoriet til prøvesvaret sendes til kliniker er utfordrende grunnet blant annet forsinkede prøver inn til laboratoriet, manglende opplysninger og intern organisering. De ansatte ønsket å ta ny teknologi i bruk raskere, for å gi bedre kvalitet i arbeidet og raskere prøvesvar til kliniker. Innkjøp er et forsinkende ledd. Laboratoriedatasystemene fungerer ikke optimalt. Service blir av de laboratorieansatte knyttet opp mot kvalitet og de påpeker manglende bemanning, kort åpningstid og ønske om bedre rådgivning til klinikerne som barrierer for å levere bedre tjenester. I tillegg til bruk av telefon for å formidle råd om prøvetaking og antibiotikabehandling ønskes mer direkte samhandling med rekvirerende leger for å øke forståelsen av hverandres arbeid.
Resultatene fra studien har blitt analysert ved bruk av Bate, Mendel og Robert sitt rammeverk for kvalitet i helsesystemer (Bate, Mendel og Robert, 2008). Det påpekes seks hovedutfordringer som organisasjoner møter i arbeidet med kvalitetsforbedringer: strukturelle, politiske, kulturelle, kunnskapsmessige, følelsesmessige og fysisk/teknologiske. I kategoriene som omhandlet struktur, kunnskap og fysisk/teknologiske utfordringer fantes de viktigste utfordringene i min studie. Ledelsen må sørge for at laboratoriene organiseres best mulig og tilføres nok ressurser. Laboratoriene vil ha nytte av å fokusere på disse utfordringene for å forbedre kvaliteten i arbeidet med å produsere og formidle mikrobiologiske prøvesvar for korrekt antibiotikabehandling av pasienter. | nb_NO |
