dc.contributor.advisor | Langeveld Johannes Hendrik | |
dc.contributor.author | Stålesen Tone Anette Stuvik | |
dc.date.accessioned | 2022-06-23T15:51:33Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier | no.uis:inspera:81242514:36536259 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3000321 | |
dc.description.abstract | Sammenfatning
Bakgrunn
Det har de senere år vært økt fokus på selvmord og selvmordsforebygging i Norge.
Nasjonale retningslinjer og handlingsplaner legger føringer for arbeidet med ungdom
med kronisk suicidalitet og selvskading. Dialektisk atferdsterapi er en effektiv metode i
behandling av denne gruppen.
Hensikt
Denne studien søkte ytterligere kunnskap om hva som styrte behandlere i dialektisk
atferdsterapi sitt valg mellom å gi ansvar eller ta fra ansvar, i behandling av ungdom
med kronisk suicidalitet og selvskading.
Metode
Dette var et kvalitativt forskningsprosjekt og informasjonsinnhentingen ble gjort ved
semi-strukturerte intervju av fire behandlere. Analysemetoden var Systematisk tekst
kondensering.
Resultat
Analyseprosessen gav tre resultatkategorier: støtte og motstand, relasjonelle faktorer og
forståelse av ansvar.
Konklusjon
Undersøkelsen viste at de intervjuede behandlerne i dialektisk atferdsterapi for ungdom
ble styrt av ulike faktorer i valget mellom å gi og ta ansvar. En faktor var selve metoden
en annen var samarbeidspartner og skjulte interpersonelle mekanismer som overføring
og motoverføring. Andre faktorer handlet om menneskesyn og hvordan forståelse av
ansvar kan virke inn på behandlingen. Det å vite hva man ikke kan ha ansvar for ble
også en styrende faktor. Informantene er enige om at når ansvar brukes på en
omsorgsfull måte så kan det styrke ungdommens selvstendighet og styring i eget liv.
Selvskading og suicidal atferd gir høye personlige og samfunnsøkonomiske kostnader.
Det kan derfor være lønnsomt å tilrettelegge for økt og riktig bruk av ansvar i
behandlingen av kronisk og selvskadende ungdom. | |
dc.description.abstract | Abstract
Background
In recent years, there has been an increased focus on suicide and suicide prevention in
Norway. National guidelines and action plans provide guidelines for working with
young people with chronic suicidality and self-harm. Dialectical behavior therapy is an
effective method of treating this group.
Purpose
This study sought further knowledge about what guided therapists in dialectical
behavior therapy in the choice between giving responsibility and taking responsibility,
in the treatment of adolescents with chronic suicidality and self-harm.
Method
This was a qualitative research project and the information was obtained by semistructured
interviews of four DBT therapists. The analysis method chosen was
Systematic Text Condensation.
Result
The analysis gave three result categories: support and resistance, relational factors and
Conclusion
The study showed that the interviewed therapists in dialectical behavior therapy for
young people were influenced by various factors in the choice between giving and
taking responsibility. One factor was the method itself another was collaboration and
hidden interpersonal mechanisms such as transference and countertransference. Other
factors was about therapist`s view of people and how understanding the responsibility
can affect the treatment. Knowing what one cannot be responsible for also became a
factor of influence. It is agreed that when responsibility is used with care it can
strengthen the youth`s independence and control in one own lives.
Self-harm and suicidal behavior result in high personnel and socio-economic costs. It
can therefore be profitable to facilitate increased and correct use of responsibility in the
treatment of chronic and self-harming young people. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | uis | |
dc.title | Ungdom med kronisk suicidalitet og selvskading; Hva styrer DBT behandlerens valg
mellom å gi ansvar og ta ansvar? | |
dc.type | Master thesis | |