Alkoholsituasjoner i norsk arbeidsliv. En kvalitativ studie av seks norske bedrifter

Abstract

Bakgrunn: Ni av ti norske arbeidstakere drikker alkohol, samtidig drikker mange norske arbeidstakere mer enn WHOs anbefalte grenseverdier. Selv om det ikke er vanlig å drikke alkohol i den primære arbeidstiden, drikkes det gjerne i sosiale situasjoner som kan relateres til arbeidsplassen. Målet med denne studien var å få et innblikk i hvilke arbeidsrelaterte situasjoner norske arbeidstakere blir eksponert for alkohol. Metode: Det er blitt gjennomført fokusgruppeintervju i seks norske bedrifter. Både offentlig (n = 2) og privat (n = 4) sektor var representert. Bedriftene kom fra transportbransjen, oljebransjen, industribransjen og offentlig myndighet. Utvalget (n = 43) besto av representanter fra toppledelse, mellomledelse, HR, HMS, tillitsvalgte, verneombud, AMU og NAV-rådgiver for IA-bedrifter. Kvalitativ og kvantitativ innholdsanalyse ble anvendt i arbeid med intervjumaterialet. Resultat: Sekstisju ulike situasjoner for arbeidsrelatert alkoholbruk ble identifisert gjennom analysen av intervjuene. Samtidig ble det funnet tre ulike arrangører for arbeidsrelatert alkoholbruk; bedriften, ansatte eller eksterne aktører. Bedriften arrangerte over halvparten av situasjonene, andre eksterne over en fjerdedel og ansatte de resterende. De 67 drikkesituasjonene kunne kategoriseres inn i fem ulike typer drikkesituasjoner: fester, turer, reiser, middager i tilknytning til arrangement eller kollegatreff. Antall og type situasjoner varierte i stor grad mellom bedriftene, og fester og middager i tilknytning til arrangement dominerte. Konklusjon: Resultatene indikerer at alkohol er en naturlig del av norsk arbeidsliv. Selv om bedriften selv og ansatte arrangerte til sammen flest drikkesituasjoner, påvirker også eksterne aktører ansattes alkoholbruk i stor grad. Dette kan tyde på at ansatte i bedrifter med mange eksterne relasjoner, er mer utsatt for arbeidsrelatert alkoholbruk.