«Det absurde ved å være fanget i blodbankende materie». Om rus og litteratur i Ingvar Ambjørnsens ‘Skogens hjerte’

Abstract

Artikkelen undersøker Ingvar Ambjørnsens novelle «Skogens hjerte» fra novellesamlingen Natt til mørk morgen (1997) og fokuserer på fremstillingen av ruserfaringer som står sentralt i teksten. Utgangspunktet for lesningen er Peter Sloterdijks beskrivelse av den historiske utviklingen av ruserfaringer fra antikken til det moderne. Hans forståelse finner man også i Ambjørnsens korttekst, men denne omfatter dessuten en bestemt bruk av intertekstualitet. Herved fokuseres det både på litterære (f.eks. Vesaas) og idéhistoriske referanser (Huxley). «Skogens hjerte» ble i tillegg det intertekstuelle forelegget for deler av Ambjørnsens roman Natten drømmer om dagen(2012). På en måte ‘sampler’ forfatteren sin egen novelle, som får en mer pessimistisk omfortolking.

This article explores Norwegian author Ingvar Ambjørnsen’s short story «The Heart of the Forest» from his collection Dark Dawn (1997) and focuses on the story’s prime experience, that of drugs. Peter Sloterdijk’s account of the historical development of drugs from the early Greek era to modernity is the theoretical framework. His understanding is found in Ambjørnsen’s short text, which also contains a notion of intertextuality. Therefore, the article highlights both literary (Vesaas) and philosophical references (Huxley). «The Heart of the Forest» is also the precursor for Ambjørnsen’s novel The Night Dreaming of Day (2012), which implies that the author sampled his own short story and gave it a pessimistic reinterpretation.