Inkluderende ledelse : rektorers forståelse og arbeid med inkludering i skolen

Abstract

Dette kapittelet handler om inkluderende ledelse og ledelse for sosial rettferdighet i grunnskolen i Norge. Det er mye kunnskap om hva sko­leledere bør eller må gjøre for å lykkes med inkludering. Hvordan rektorene legger til rette og arbeider for å fremme en inkluderende praksis blant sine ansatte, er i mindre grad undersøkt. Studien har et kvalitativt design, og 10 rektorer i grunnskolen ble invitert til å skrive om hvordan de forstår inklude­ring, hvordan inkludering ser ut i praksis på egen skole, og hvordan de som ledere arbeider med sine ansatte for å utvikle inkluderende praksis i sine skoler. Fortellingene betraktes som narrativer. Målet med undersøkelsen vard belyse hvordan rektorer gir mening til begrepet inkludering, og hvordan perspekti­vet reflekteres i praksis og i deres arbeid for å fremme inkludering på egen skole. Rektorene er enige om at elevene skal være aktive deltakere i skolens ulike fellesskap. De viser tydelige forventninger til inkluderende språk og prak­sis samtidig som de fleste rektorene modellerer slik atferd. Halvparten viser en aksjonistholdning med hensyn til sårbare elever ved å utfordre skolens praksis og legge til rette for kritiske refleksjoner i kollegiet.

This chapter concerns including leadership and social justice lea­dership in Norwegian schools. Much knowledge exists about what school lea­ders should or must do to succeed regarding inclusion. How the principals facilitate and work to promote an inclusive practice among their employees has been investigated to a lesser extent. In this study, ten primary school principals tell how they understand inclusion, what inclusion looks like in practice in their own school and how they as leaders work with their employees to develop inc­lusive practices in their schools. The aim of the survey was to shed light on how principals make sense of the concept of inclusion and how the perspective is reflected in practice and in their work to promote inclusion in their own school. Their stories are treated as narratives. The principals agree that the pupils should be active participants in the school's various communities. They show clear expectations of inclusive language and practice at the same time as most principals model such behaviour. Half of them show an action related attitude with regard to vulnerable pupils by challenging the school's practice and facili­tating critical reflections among the staff.