Inkludering i en mangfoldig skole : fra teori til praksis

Abstract

Norsk skolepolitikk gjør at Norge på mange måter kan regnes som et foregangsland i arbeidet med å utvikle en inkluderende skole der læring står i fokus. Like fullt synes det å være et gap mellom skolepolitikkens teoretiske intensjoner og skolens praksis. Det er flere grunner til dette, men manglende fel­les forstdelse rundt hva som egentlig menes med inkludering, er trolig en av de mer sentrale. I dette kapittelet presenteres derfor et analytisk rammeverk som benytter deltakelsesbegrepet som medierende redskap for d operasjonalisere og konkretisere hvordan arbeidet med inkludering foregdr i praksis. Rammever­ket er utviklet av britiske pedagoger og forskere. Nytteverdien og relevansen for forstdelse og videreutvikling av norske læreres profesjonsfaglige praksis i møte med mangfold har imidlertid, så langt vi vet, ikke tidligere vært beskrevet. Innledningsvis presenteres rammeverket og dets teorigrunnlag, før det relateres nærmere til den norske konteksten. Deretter presenteres og diskuteres resultatet av en mindre studie. Den undersøker hvordan rammeverkets analytiske spørsmål, begrep og ordlyd, kan fungere som redskap i videreutviklingen av norske læreres profesjonsfaglige praksis i møte med inkludering og mangfold.

Due to policy, the Norwegian school may be regarded as a pioneer in the development of an inclusive school where learning is in focus. Nevertheless, there seems to be a gap between the theoretical intentions of school policy and school practice. There are several reasons for this, but lack of common understanding about what is really meant by inclusion is probably a main one. Consequently, this chapter presents an analytical framework that uses the con­cept of participation as a mediating tool which operationalizes and concreti­zes inclusion in practice. The framework is developed by British educators and researchers. Its usefulness and relevance for understanding and further deve­lopment of Norwegian teachers' professional practice has however not earlier been described. Therefore, this chapter first presents the theoretical basis of the framework and situates this in a Norwegian con text. Secondly, a small study is presented and discussed. This study examines how the framework's analytical questions, concepts and wording, may function as a tool for further development of professional inclusive practice within the Norwegian school system.