«Mayday mayday Kielland velter …» : Redning og arbeidersolidaritet

Abstract

Kielland-ulykken, eller katastrofen, i 1980 er den største industrielle ulykken vi har hatt i Norge. Kantringen av plattformen er også den største maritime ulykken som har vært i Norge etter krigen og den som utløste den største internasjonale redningsaksjonen vi har hatt i Nordsjøen. Totalt døde det 123 menn i ulykken, 89 overlevde. Av de omkomne ble 30 aldri funnet. Ulykken avslørte mangelfullt redningsutstyr, manglende tilgjengelighet på sikkerhetsutstyr, svikt i beredskapen og mangelfull sikkerhetsopplæring. Men den viste også betydningen av god trening, vurderingsevne og profesjonalitet både blant redningsmannskapet og de som var om bord på Kielland. I artikkelen diskuterer vi betydningen av egeninnsatsen og samarbeidet mellom de som var om bord på Kielland og naboplattformen Edda. Det var en innsats der samarbeid var avgjørende viktig for at mange overlevde, men som også førte til at noen omkom under forsøk på å redde andre. Vi beskriver redningsaksjonen med utgangspunkt i erfaringer fra dem som var med på ulykken. Vi utdyper egeninnsatsen og samarbeidet, og analyserer mekanismene bak denne samhandlingen ut fra tenking rundt solidaritet og samhold. Informantene og perspektivet er fra de som overlevde ulykken, de som var med på redningsaksjonen og de som var vitner til den fra luften og fra skipene. Egeninnsatsen var avgjørende for at den redningskapasiteten som kom til med helikopter og skip hadde noen å redde. Det var helt avgjørende med samholdet og samarbeidet mellom de som havnet i ulykken. Den solidariteten som var mellom arbeiderne, var kraften i arbeiderfellesskapet og gjorde at 89 overlevde mot alle odds.

The Kielland disaster in 1980 is the largest industrial disaster in Norway. The capsizing of the oil platform was also the largest maritime disaster in Norway after the war and the one that triggered the largest rescue operation in the North Sea. A total of 123 men died in the disaster; 89 survived, 30 were never found. The disaster revealed inadequate rescue equipment, lack of availability of safety equipment, failure in emergency preparedness and inadequate safety training, but it showed the importance of good training, judgement and professionalism. The article illuminates the importance of the efforts and cooperation between those who were on board Kielland and the platform Edda. It was an effort where cooperation was crucial for many to survive, but which also led to people dying trying to save others. The authors describe and discuss the importance of the efforts and cooperation of those involved in the disaster and analyse the mechanisms behind this interaction based on thinking about solidarity and unity. The informants and the perspective come from those that survived the disaster, those who took part in the rescue operation, and those who witnessed it from the air and from ships. This effort was crucial so that the rescue capacity that arrived with helicopters and ships had someone to save. The solidarity between the workers was the strength of the working community that enabled 89 men to survive against all odds.