Øyestell til intensivpasienten. En kunnskapsbasert fagprosedyre. Intensivsykepleierens rolle og ansvar.

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn. Øyestell hos intensivpasienter faller gjerne bort i rekken av andre viktige oppgaver som må utføres av intensivsykepleieren. Øyeskader kan oppstå som et resultat av tørre øyne eller andre komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med et intensivopphold og kan i verste fall medføre varig synssvekkelse. Forskning viser at bruk av etablerte prosedyrer i øyestell til sederte og mekanisk ventilerte pasienter kan bedre pasientutfallet. Hensikt. Hensikten med denne masteroppgaven er å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre i øyestell til sederte og mekanisk ventilerte pasienter. Med mål om å forebygge uønskede hendelser og ivareta pasientsikkerheten. Metode. Metodikken i masteroppgaven følger Helsebibliotekets metodebeskrivelse for utarbeidelse av fagprosedyrer. Metodebeskrivelsen bygger på AGREE II instrumentet, et internasjonalt evalueringsverktøy. Systematiske litteratursøk ble foretatt sammen med spesialbibliotekar i perioden juni til august 2021. Søkene resulterte i ett kapittel fra en faglig retningslinje, fire retningslinjer, tre systematiske oversikter og to enkeltstudier og danner forskningsgrunnlaget for fagprosedyren. Resultater. De mest utbredte risikofaktorer for utvikling av eksponeringskeratopati var sedasjon og mekanisk ventilasjon, muskelrelakserende medikamenter, kjemose og lagoftalmus. Intensivsykepleieren må ha kunnskap til å observere intensivpasientenes øyne og utføre tiltak basert på disse observasjonene. Forskning viser behov for etablerte kunnskapsbaserte retningslinjer i øyestell til kritisk syke pasienter. Konklusjon. Ved å ta i bruk denne kunnskapsbaserte fagprosedyren vil vi bistå intensivsykepleiere med et best mulig beslutningsgrunnlag til å vurdere og iverksette tiltak for å ivareta øynene, og dermed synssansen, hos sederte og mekanisk ventilerte pasienter.

Background. Eye care has a low priority in intensive care and is often down prioritized in the series of other more important tasks that must be performed by the intensive care nurses. Eye damage can occur as a result of dry eyes or other complications and can lead to permanent visual impairment. By raising awareness about the topic of eye care, we can improve patient outcome. Aim. The purpose of this master's thesis is to prepare a knowledge-based guideline for eye care to sedated and mechanically ventilated patients, with the aim of preventing adverse events and maintaining patients' safety. Method. The methodology in the master's thesis follows the Health Library's method description for the preparation of evidence-based guidelines. Method descriptions are based on the AGREE II instrument, an international evaluation tool. Systematic literature searches were carried out together with a specialist librarian in the period June to August 2021. The searches resulted in one chapter from a guideline, four evidence-based guidelines, three systematic reviews and two single studies, and form the research basis for the evidence-based guideline. Results. The most common risk factors for the development of exposure keratopathy are sedation, mechanical ventilation, muscle relaxants, chemosis and lagophthalmos. The intensive care nurse must have sufficient knowledge to be able to observe the intensive care patients' eyes and perform measures based on these observations. Research shows the need for established knowledge-based guidelines in eye care for critically ill patients. Conclusion. By using this knowledge-based guideline, we will assist intensive care nurses with the best possible decision basis to assess and implement measures to safeguard the eyes and sense of sight of sedated and mechanically ventilated patients.