Betong i henhold til høring 2021/4409

Abstract

I denne oppgaven tar vi for oss høring 2021/4409 "Forslag til forskrift for betongproduksjon" som kom ut høsten 2021. Denne høringen er utformet av miljødirektoratet og inneholder en rekke nye forskrifter angående betongproduksjon, med spesielt fokus på håndtering av restbetongen og vaskevannet. Denne oppgaven går igjennom disse forslagene, bransjen generelle mening angående dette og mulige løsninger for å håndtere dette med fokus på to caser, i form av Johan Kjellmark AS og Ølen betongs anlegg Gismarvik.

Høringen tar for seg gjenbruk, slam håndtering, vannforbruk, støy og støv forurensing, men hovedutforingen er utslipp av vann. Føringene setter strenge krav for verdier av suspendert stoff, pH og en rekke tungmetaller. Disse kraven er satt så strenge at den beste metoden å overholde dem er ved å unngå utslipp av vann. Dette gjøres ved lage et lukket system der vannet brukes opp igjen til vask eller i ny betongproduksjon. Dette er mulig ved å lage sedimenteringsanlegg som stabiliserer slammengden i vannet. For å minske mengden slam som må leveres på deponi kan man benytte seg av flere metoder for å benytte slammet i enten bundet eller ubundet bruk.

Den mest effektive og billigste måten å senke slam mengden er å benytte restbetongen til å produsere betongklosser som kan benyttes eller selges videre. Ved større anlegg vil det å gjennomføre større investeringer for å benytte slammet til ny produksjon være hensiktsmessig. For mindre anlegg vil ubundet bruk ved hjelp av tørrvask være en billigere metode å håndtere slammet. For å senke kostnaden for bransjen generelt, kan de større anleggene opprette mottak for slammet, der de benytter dette til ny produksjon for en mindre avgift en ved deponier. For slam med lave verdier av tungmetaller kan slammet benyttes til jordforbedringsmiddel, man vil da kunne selge dette som et produkt ved liten behandling av slammet.

In this bachelor thesis, we consider hearing 2021/4409 "Proposed regulation for concrete production". This hearing has been designed by the Norwegian Environment Agency and contains a number of new regulations regarding concrete production, with special focus on handling residual concrete and washing water. This thesis goes through these proposals, the industry's general opinion regarding this and possible solutions for dealing with this with a focus on cases, in the form of Johan Kjellmark AS and Ølen betong Gismarvik.

The hearing addresses recycling, concrete sludge management, water consumption, noise and dust pollution, but the main focus is water discharges. The guidelines set strict requirements for values of suspended solids, pH and a number of heavy metals. These requirements are set so strict that the best method to comply with them is to avoid the discharge of water. This is done by creating a closed system where the water is used up again for washing or in new concrete production. This is possible by creating sedimentation plants that stabilize the amount of sludge in water. To reduce the amount of sludge that must be delivered to landfill, several methods can be used to use the concrete sludge in either bound or unbound use.

The most efficient and cheapest way to lower concrete sludge is to use the residual concrete to produce concrete blocks that can be used or resold. For larger plants, larger investments to use the sludge for new production will be appropriate. For smaller plants, unbound use using drywash will be a cheaper method of handling the sludge. In order to reduce the cost for the industry in general, the larger plants can set up reception for concrete sludge, where they use this for new production for a small fee and at landfills. For sludge with low values of heavy metals, the sludge can be used as a soil improver, it will then be possible to sell this as a product with little treatment of the concrete sludge.