| dc.description.abstract | Glidestøp er en konstruksjonsmetode som har vært i bruk i flere tiår for produksjonen av betongkonstruksjoner. Den har mange bruksområder, der høye vertikale konstruksjoner slik som tårn, sjakter og offshore plattformer typisk er produsert etter glidestøpmetoden. Det er en døgnkontinuerlig prosess, som i motsetning til andre konstruksjonsmetoder er relativt komplisert. Tilgang til materialer, personell og ekspertise er derfor viktig for at glidestøp skal fungere optimalt.
En potensiell fare med glidestøp er friksjonen som oppstår mellom betongen og glidepanelet. Dette kan videre danne alvorlige skader på betongoverflaten, deriblant riss. Av den grunn er glidestøp en konstruksjonsmetode med mye skepsis i byggebransjen, som videre har ført til diskusjoner omhandlende bruken av glidestøp og om det er en pålitelig konstruksjonsmetode.
Selv om betong er et av verdens mest brukte materialer, har den og en negativ innvirkning på klima. Betongens hovedmateriale består av sement, som er et produkt av brent kalkstein. Denne prosessen er svært miljøskadelig og bidrar til 7-8% av verdens totale klimagassutslipp. Oppgaven søker derfor å besvare problemstillingen: "Hvilke miljøvennlige betongoppskrifter egner seg til glidestøpoperasjoner?". For å begrense oppgavens omfang er det valgt å se bort ifra den økonomiske konsekvensen miljøvennlige betongresepter kan gi av forsinkelser i en glidestøpoperasjon.
For å besvare oppgavens problemstilling best mulig er prosjektet delt i to deler. Den første delen presenterer eksisternede litteratur og hvordan betong kan gjøres mer miljøvennlig. Den andre delen besvares ved å gjøre omfattende laboratorietester av ulike miljøvennlige betongoppskrifter i en gliderigg.
Oppgaven har gjort følgende funn. Alle, unntatt betong med høy mengde flygeaske, oppnår gode resultater av trykkfasthet. Målinger tilknyttet porevanntrykket korresponderer med en forventet utvikling som avhenger av betongens delmaterialer og hvilken mengde tilsetningsmaterialer som er benyttet. Glidepanelets løftekraft skiller seg mellom de ulike blandingene og det fremkommer lavere løftekraft for betongene med større mengde tilsetningsmateriale. Ulike mengder resulterer videre i forskjellig temperaturutvikling og det fremkommer lav temperaturøkning på de betongene med en høy andel slagg og flygeaske.
Denne studien gir et robust svar på problemstillingen, og funnene kan være viktig for å etablere et høyere fokus på miljøvennligere betong som bidrar med å optimalisere miljøperspektivet i fremtidige byggeprosjekter. Likevel er det avgjørende å fortsette forskningen, for å styrke funnene i denne oppgaven og utforske om tiltak må gjøres før den miljøvennligere betongen kan tas i bruk. | |
