Leseleksens plass i norskfagets begynneropplæring

Abstract

Lekser har lange tradisjoner i skolen, til tross for blandede funn når det gjelder verdien av disse. En positiv verdi av lekser vil være avhengig av hvordan lekser rammes inn og følges opp i den daglige undervisningen. Basert på filmede observasjoner fra seks andreklasser undersøker denne artikkelen hva som kjennetegner det lekserelaterte lese- og tekstarbeidet i norskfaget. Vi stiller følgende forskningsspørsmål: (1) Hvilken plass har leselekser i norskundervisningen?, og (2) Hva slags tekstarbeid finner sted i tilknytning til leselekser? Vi finner betydelig variasjon i hvor stor del av opplæringen som er knyttet til lekserelatert arbeid og hvordan dette arbeidet rammes inn og følges opp. Mest effektivt og meningsfylt framstår leksearbeidet når det er en integrert del av undervisningen. Elevene får, ikke uventet, mest øvelekser fra læreboka for å utvikle kodekompetanse og leseflyt, men formålet med leksene er ofte underkommunisert ut over at teksten skal leses tre ganger. Det fokuseres i liten grad på at elevene skal lære strategier for avkoding og forstå hva leseflyt innebærer. Hva tekster som helhet handler om, får lite oppmerksomhet, og elevene inviteres ikke til å reflektere kritisk over teksters form og innhold. Mye tid går dessuten med til organisering av leksearbeidet, med tilhørende lavt læringstrykk.

Leseleksens plass i norskfagets begynneropplæring