Implementering av BIM i kalkulasjonsprosessen

Abstract

Bygningsinformasjonsmodelleirng (BIM) har for alvor blitt et viktig verktøy i byggebransjen og preger i dag mange aspekter av et byggeprosjekt. I tilfeller hvor folk tidligere spurte hvorfor man skal bruke BIM, har problemstillingen nå blitt snudd til hvordan man skal bruke det. Bystrøm (2012) beskriver følgende teoretiske fordeler ved bruk av BIM i kalkulasjonsprosessen:  Eksakt og rask rapportering av mengder  Sporbarhet i kalkylen  Bedre oversikt gjennom visuelle egenskaper  Gjenbruk av informasjon Kruse Smith er i ferd med å innføre Virtual Design and Construction (VDC) som metodeverk i sine prosjekter, og det vil stille krav til en høyere frekvens av kalkyler gjennom prosjektlivsløpet (Kunz & Fischer, 2012). Samtidig er det tøff konkurransen om oppdrag fra eksterne byggherrer, og en sikker og god kalkyle er avgjørende i en anbudskonkurranse. Kruse Smith bruker BIM til flere formål i dag, men føler at det finnes et uforløst potensiale ved bruk i kalkulasjonsprosessen. Formålet med denne oppgaven har vært å definere og beskrive kalkulasjonsprosessen i de ulike prosjekteringsfasene og i en anbudsfase ved implementering av BIM. Det er tatt utgangspunkt i eksisterende prosesser i Kruse Smith, og de verktøy som bedriften bruker i denne prosessen i dag. Det er i tillegg avdekket suksesskriterier for vellykket implementering. Det er gjennomført-case studier av tre prosjekter, hvor det i alle prosjektene har blitt satset på BIM. To har vært pilotprosjekter for VDC og et er fra en anbudskonkurranse. Det er gjort en evaluering av kalkulasjonsprosessen sammen med de ansvarlige i prosjektene. For å kartlegge bruken blant de som jobber med kalkulasjon i Kruse Smith, er det gjennomført en spørreundersøkelse. Utover dette er det gjennomført intervjuer av eksterne ressurspersoner for å få innspill til beste praksis. Alle informantene har erfaring med rådgivning innen byggøkonomi og benytter seg av BIM i sitt arbeid. Ved implementering av BIM vil det være behov for nye aktiviteter og ansvarsområder i kalkulasjonsprosessen. Kvalitetssikring av BIMen vil bli en helt nødvendig øvelse for å sikre at bruken ikke bidrar til økt risiko fremfor å redusere den. Kalkulatører bør i stor grad utføre denne kvalitetssikringen selv, på grunn av kunnskapen den gir om et prosjekt. Det er definert tre kategorier av kvalitetssikring i prosessen: 1. Visuell kontroll 2. Designsjekk 3. Mengdekontroll Flere av aktivitetene i prosessen vil kreve input fra ulike informasjonskilder. Informasjonskildene vil delvis være prosjekt- og faserelatert og delvis standard for alle prosjekt og faser. Beskrivelsen av leveransekrav fra de prosjekterende og de regelsettene som brukes til kvalitetssikring av BIM er kilder som i stor grad må tilpasses hvert enkelt prosjekt. Det er vesentlig at regelsettene samsvarer med de kravene som stilles i et prosjekt, nettopp for å kontrollere disse. Regelsettene skal også kontrollere god modelleringspraksis. Det overordnede målet med kalkulasjonsprosessen vil ikke endre seg med implementering av BIM. Man ønsker seg fremdeles en kalkyle som i størst mulig grad beskriver kostnadene ved det ferdige bygget. Man vil derimot med riktig bruk kunne forvente et resultatet som er både bedre og lettere å ii kommunisere. Et bedre resultat vil si en kalkyle man er tryggere på, og som med større sannsynlighet gjenspeiler virkeligheten. Kalkylen blir mer visuell og kan kommuniseres bedre til andre interessenter. Mange tenker først og fremst på de visuelle egenskapene ved BIMen som et hjelpemiddel i utarbeidelse av kalkylen. Verdien av en visuell kalkyle når denne skal kommuniseres til andre er vel så stor. Kruse Smith vil kunne dra stor nytte av å utarbeide prismodeller i anbudsfasen av et prosjekt. Mengdeuttak fra BIM alene burde favorisere denne metoden. Man får gevinster i form av bedre kommunikasjon ut til underentreprenører (UE), som står for størstedelen av omsetningen i et prosjekt. Man forespør på et mye sikrere grunnlag enn konkurrentene, og mange UE leverer kun tilbud på godt beskrevne jobber. I utarbeidelsen av modellen tvinges man til å måtte tolke anbudsgrunnlaget og beskrivelsen, og man skaffer seg der god kunnskap om prosjektet. Den største utfordringen er tilgang på kompetanse til å utføre denne oppgaven. Oppgaven har avdekket følgende suksesskriterier for vellykket implementering av BIM i kalkulasjonsprosessen:  Bruksområder for BIM må planlegges tidlig i prosjektet for at man skal få utnyttet potensialet på en best mulig måte.  Gode rutiner for kvalitetssikring av BIM. BIM skal redusere risiko, ikke øke den.  Det er alltid noe å få ut av en BIM. God kjennskap til hvordan man behandler en «dårlig» BIM er nyttig.  Man må tørre å ta et steg av gangen. Mange tar enten alle eller ingen.  Man må vite hva du skal bestille i en BIM leveranse. Videre må bestillingen følges opp og kontrolleres ihht. krav og forventninger.  Modelleringskompetanse i egen bedrift.  Kort vei mellom BIM- og kalkulasjonskompetanse. Det er nødvendig med et bindeledd mellom fagområdene, og det optimale er at dette finnes i alle avdelinger i landet.  Brukervennlighet er en forutsetning for å få alle til å bruke det. Dette kan blant annet gjøres ved at prosesser er standardiserte, og at man legger til rette for sømløs informasjonsflyt mellom ulike programvarer.