Forsknings –og utdanningsinfrastruktur i offentlig organisasjon – en case studie hos Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitet i Stavanger.

Abstract

Den offentlige sektoren er stadig under et mer krevende regime, hvor både ressurser og økonomi fremstår som begrensende faktorer. Dette medfører at økt effektiv styring og produktivitet er nøkkelfaktorer for å oppnå bedre ytelse og for å lykkes med å levere effektive tjenester, noe som er nødvendig for at offentlige finanser skal være bærekraftige over tid. Etter forespørsel av det Teknisk-naturvitenskaplige fakultet, har jeg i denne oppgaven forsøkt å svare på følgende problemstilling: Forsknings –og utdanningsinfrastruktur i offentlig organisasjon – en case studie hos Det Teknisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitet i Stavanger Hvordan styres verdiene hos laboratoriene ved det Teknisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitet i Stavanger? For å kunne besvare oppgaven har det vært sett på teori om forvaltning av anlegg og verdier, utdannings - og forskningsinfrastruktur og den nye strukturreformen i utdanningssektoren. Dette for å få et innblikk i drivkreftene og bakgrunnen for viktigheten og nødvendigheten av en mer strukturert forvaltning og høyere grad av utnyttelse. Det har blitt gjennomført intervjuer av fire representanter, en fra hvert gjeldende institutt hos fakultetet. Dette for å få et innblikk i dagens verdistyring. Fra intervjuene fremgår i dag ingen konkret måte å kvantifisere utnyttelsen av laboratoriene. Videre er tilnærmingen til ulike prosesser hos de ulike instituttene forskjellige, noe som gjør det vanskelig å samle sammenlignbar data på et overordnet nivå for fakultet. For å sikre kvaliteten og en helhetlig forvaltning, bør styringen heves på et mer overordnet nivå. Det bør være et generelt minimum som er felles for alle instituttene. Dette vil gjøre det mulig å ha lik kontroll og oversikt over alle laboratoriene. Med utgangspunkt i analysen basert på intervjuene har det blitt utarbeidet et sett med anbefalinger som fakultet vil kunne dra nytte av. Dette vil danne et utgangspunkt for å etablere en anleggs og verdi portefølje, samt kunne gjøre instituttene i stand til å kvantifisere dagens utnyttelse av laboratoriene. På et mer overordnet nivå vil anbefalingene kunne være et ledd i å utvikle den organisatoriske infrastrukturen, og danen et grunnlag for god og effektiv informasjonsflyt. Fokuset på å strukturere og dokumentere forvaltningen av midler vil økes, og det vil bli enklere å hente ut spesifikk informasjon vedrørende kostnader, resultater, tilgjengelig utstyr, støtte fra forskningsrådet, EU og kommersiell utnyttelse. Anbefalinger vil kunne være med å sikre det nødvendige minimumet. Det vil klart kunne dannes en sammenheng mellom investeringer og resultater, samt en mulighet til å følge utstyrskostnadene for hvert laboratorium.