| dc.description.abstract | Samfunnet må tilpasse seg et klima i endring, og for å håndtere klimarisikoer vil digitalisering være viktig for at globale og nasjonale klimamålsetninger skal nås. Likevel må det anerkjennes at digitalisering medfører risiko og sårbarheter som vil kunne innvirke på samfunnssikkerheten.
Denne masteroppgaven er et samarbeid med NFR forskningsprosjekt RISKSEC2.0. Del 2 til forskningsprosjektet undersøker hvordan det lokale nivået, kommunalt nivå, best mulig kan tilpasse seg et klima i endring. På vegne av forskningsprosjektet har denne oppgaven derfor som hensikt å undersøke hvordan digitaliseringen innenfor Stavanger kommunes arbeid med klimatilpasning kan påvirke samfunnssikkerhet gjennom følgende problemstilling: Hvilke typer utfordringer skaper digitalisering for samfunnssikkerheten når digitalisering benyttes i klimatilpasningen på kommunalt nivå? Det er blitt gjennomført en kvalitativ studie ved bruk av semistrukturerte intervjuer og dokumentanalyse, samtidig som oppgaven har belyst teori omkring klimarisiko, risiko ved digitalisering, sårbarhet, og samfunnssikkerhet.
Studien viser at klimatilpasningsarbeidet vil dra nytte av digitalisering inn mot både beredskapssituasjoner tilknyttet eksempelvis ekstremvær, samtidig som det også vil være nyttig for den mer langsiktige planleggingen i kommunen. Digitale verktøy, løsninger og teknologier vil bidra til tidligere varsling, bedre visualisering av klimarisiko og føre til et mer helhetlige situasjonsforståelser, noe som vil være viktig for risikostyringen fordi systemisk risiko som klimaendringer er grenseoverskridende og inntreffer på tvers av kommunenes ansvarsområder.
På den andre siden belyser studiet at bruk av digitale teknologier, verktøy og løsninger innenfor klimatilpasning vil føre til risikoer og sårbarheter. Studiet viser hvordan digitalisering kan føre til at man blir avhengig av infrastruktur som er utsatt for fysiske klimarisikoer. Samtidig kan det være sårbarheter ved informasjonskontroll da informasjon i større grad blir lagret digitalt, er tettere sammenkoblet samtidig som man kan få mindre forståelse for systemene, da digitalisering fører til en endring av menneskets og teknologiens rolle.
Studiet viser følgelig at det er utfordringer med digitalisering i klimatilpasningsarbeid som vil gå ut over kommunens samfunnssikkerhet. Det kan likevel reflekteres rundt om noen av disse risikoer og sårbarhetene i noe grad kan håndteres lokalt, og om samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved at man ikke benytter seg av digitalisering for å tilpasse seg klimarisikoer, da disse kommer av globale klimaendringer som kommunen i mindre grad kan kontrollere. | |
