Hvilke faktorer har vært grunnleggende i utviklingen av den norske hjerte-lungeredningsalgoritmen?
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3047518Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (HV) [1305]
Sammendrag
Bakgrunn for valgt problemstillingNorge skiller seg fra resten av Europa i behandlingen av hjertestans. Norsk Resuscitasjonsråd fraviker internasjonale retningslinjer angående hjerte- og lungeredning ved å benytte treminutters sløyfer mens det internasjonale rådgivningsorganet European Resuscitation Council opererer med tominutters sløyfer. Som paramedisiner stilles det krav til forsvarlig yrkesutøvelse, og et reflektert forhold til retningslinjer og protokoller er essensielt for å utøve og utvikle faget. Det var derfor av interesse å utforske Norges valg om å fravike fra internasjonale retningslinjer.
Oppgavens formålHensikten med denne bacheloroppgaven er å belyse hvilke faktorer som har spilt avgjørende roller i utviklingen av den norske hjerte-lungeredningsalgoritmen og dens fravikelse fra europeiske retningslinjer.
MetodeI denne litteraturstudien ble snøballmetoden brukt for å undersøke hvilke kilder de to rådgivingsorganene har brukt til å utarbeide sine retningslinjer. Deretter ble det utført komplimenterende litteratursøk for å finne litteratur som var nødvendig for oppgavens helhet.
HovedkonklusjonDet foreligger per nå ikke tilstrekkelig forskning til å fastslå et optimalt intervall mellom defibrilleringsforsøk. Ved en hjertestans foreligger en rekke faktorer som kan påvirke resultatet av et gjenopplivingsforsøk, noe som gjør måling av kvalitet basert på ulike utførelsesmetoder vanskelig. Standardiseringsmetoder for å utjevne ulikheter gir en indikasjon på trender og utviklinger, som benyttes til å utbedre behandlingsmetodene. Utvidelsen av den norske hjerte-lungeredningsalgoritmen forsvares basert på adrenalinets påvirkning av hjertet, en studie som antydet økt myokardperfusjon ved kompresjoner i tredje minutt, samt innarbeidede kunnskaper hos helsepersonell. Det er ikke mulig å konkludere med at utvidelsen av hjerte-lungeredningssløyfen i Norge direkte medfører økt overlevelse for pasienten. Background for the chosen issueNorway differs from the rest of Europe in the treatment of cardiac arrest. Norwegian Resuscitation Councildeviates from international guidelines regarding cardiopulmonary resuscitation by usingthree-minute loops while the international advisory body European ResuscitationCouncil operates with two-minute loops. As a paramedic, you are required to perform responsibleprofessional practice, and a reflective relationship with guidelines and protocols is essential to practiceand develop the subject. It was therefore of interest to explore Norway's choice to deviate frominternational guidelines.
Purpose of the assignmentThe purpose of this bachelor's thesis is to shed light on which factors have played a decisive roleroles in the development of the Norwegian cardiopulmonary resuscitation algorithm and its deviation fromEuropean guidelines.
MethodIn this literature study, the source chaining method was used to investigate which sources the twoadvisory bodies have used to develop their guidelines. Then,complementary literature searches were carried out to find literature that was necessary for the thesis as a whole.
Main conclusionThere is currently insufficient research to determine an optimal interval betweendefibrillation attempts. In the event of a cardiac arrest, there are a number of factors that can influencethe result of a resuscitation attempt, which makes measurement of quality based on differentexecution methods difficult. Standardization methods to equalize inequalities give an indicationon trends and developments, which are used to improve treatment methods. The extension of itThe Norwegian cardiopulmonary resuscitation algorithm is defended based on adrenaline's effect on the heart,a study that suggested increased myocardial perfusion during compressions in the third minute, as well asincorporated knowledge of healthcare personnel. It is not possible to conclude thatthe expansion of the cardiopulmonary resuscitation loop in Norway directly results in increased survival forthe patient.