Hvilke faktorer har vært grunnleggende i utviklingen av den norske hjerte-lungeredningsalgoritmen?

Abstract

Bakgrunn for valgt problemstilling Norge skiller seg fra resten av Europa i behandlingen av hjertestans. Norsk Resuscitasjonsråd fraviker internasjonale retningslinjer angående hjerte- og lungeredning ved å benytte treminutters sløyfer mens det internasjonale rådgivningsorganet European Resuscitation Council opererer med tominutters sløyfer. Som paramedisiner stilles det krav til forsvarlig yrkesutøvelse, og et reflektert forhold til retningslinjer og protokoller er essensielt for å utøve og utvikle faget. Det var derfor av interesse å utforske Norges valg om å fravike fra internasjonale retningslinjer.

Oppgavens formål Hensikten med denne bacheloroppgaven er å belyse hvilke faktorer som har spilt avgjørende roller i utviklingen av den norske hjerte-lungeredningsalgoritmen og dens fravikelse fra europeiske retningslinjer.

Metode I denne litteraturstudien ble snøballmetoden brukt for å undersøke hvilke kilder de to rådgivingsorganene har brukt til å utarbeide sine retningslinjer. Deretter ble det utført komplimenterende litteratursøk for å finne litteratur som var nødvendig for oppgavens helhet.

Hovedkonklusjon Det foreligger per nå ikke tilstrekkelig forskning til å fastslå et optimalt intervall mellom defibrilleringsforsøk. Ved en hjertestans foreligger en rekke faktorer som kan påvirke resultatet av et gjenopplivingsforsøk, noe som gjør måling av kvalitet basert på ulike utførelsesmetoder vanskelig. Standardiseringsmetoder for å utjevne ulikheter gir en indikasjon på trender og utviklinger, som benyttes til å utbedre behandlingsmetodene. Utvidelsen av den norske hjerte-lungeredningsalgoritmen forsvares basert på adrenalinets påvirkning av hjertet, en studie som antydet økt myokardperfusjon ved kompresjoner i tredje minutt, samt innarbeidede kunnskaper hos helsepersonell. Det er ikke mulig å konkludere med at utvidelsen av hjerte-lungeredningssløyfen i Norge direkte medfører økt overlevelse for pasienten.

Background for the chosen issue Norway differs from the rest of Europe in the treatment of cardiac arrest. Norwegian Resuscitation Council deviates from international guidelines regarding cardiopulmonary resuscitation by using three-minute loops while the international advisory body European Resuscitation Council operates with two-minute loops. As a paramedic, you are required to perform responsible professional practice, and a reflective relationship with guidelines and protocols is essential to practice and develop the subject. It was therefore of interest to explore Norway's choice to deviate from international guidelines.

Purpose of the assignment The purpose of this bachelor's thesis is to shed light on which factors have played a decisive role roles in the development of the Norwegian cardiopulmonary resuscitation algorithm and its deviation from European guidelines.

Method In this literature study, the source chaining method was used to investigate which sources the two advisory bodies have used to develop their guidelines. Then, complementary literature searches were carried out to find literature that was necessary for the thesis as a whole.

Main conclusion There is currently insufficient research to determine an optimal interval between defibrillation attempts. In the event of a cardiac arrest, there are a number of factors that can influence the result of a resuscitation attempt, which makes measurement of quality based on different execution methods difficult. Standardization methods to equalize inequalities give an indication on trends and developments, which are used to improve treatment methods. The extension of it The Norwegian cardiopulmonary resuscitation algorithm is defended based on adrenaline's effect on the heart, a study that suggested increased myocardial perfusion during compressions in the third minute, as well as incorporated knowledge of healthcare personnel. It is not possible to conclude that the expansion of the cardiopulmonary resuscitation loop in Norway directly results in increased survival for the patient.