Fra safety-I til safety-II: mot nye perspektiver på pasientsikkerhet i selvmordsforebygging

Abstract

Sentralt for resiliens i helsetjenesten er Safety-II-perspektivet. I et Safety-II-perspektiv anses tilpasninger som sentralt for å skape trygge pasientforløp for den enkelte pasient. Forfatteren argumenterer for at resiliens i helsetjenesten gir nyttige perspektiver til suicidfeltet. I et Safety-I-perspektiv forebygges selvmord ved å sikre at alle ansatte følger prosedyrer og korrigerer svikt. Mens Safety-I-tilnærmingen kan gi gode resultater i en klinisk praksis hvor det er kunnskapsgrunnlag for at den enkelte prosedyren gir gode utfall for pasienten, vil ikke denne tilnærmingen være tilstrekkelig i en praksis kjennetegnet av usikkerhet relatert til hva som virker, og hvor prosedyren ofte tilpasses for å imøtekomme varierende krav i pasientbehandlingen. I et Safety-II-perspektiv forstås sikkerhet som systemets evne til å oppnå suksess under varierende omstendigheter. Forskning på resiliens i helsetjenesten og Safety-II-perspektivet innen selvmordsforebygging er i startfasen. Studiene gir innsikt i at et Safety-II-perspektiv på sikkerhet i selvmordsforebygging innebærer å innlemme det individtilpassede og relasjonelle i pasientsikkerhetsarbeidet. Et Safety-II-perspektiv innebærer også en endring på regulerings- og tilsynsnivå fra å plassere skylden for pasientselvmordet på det enkelte helsepersonell og manglende selvmordsrisikovurderinger, til å forstå og anerkjenne kompleksiteten helsepersonell til daglig står overfor.