Sykepleieledelse ved mistanke om barnemishandling – tilretteleggelse og omsorg til barnets beste

Abstract

Bakgrunn: Barnemishandling er vanskelig å avsløre og sykepleierne opplever etisk dilemma ved mistanker. Sykepleiere trenger veiledning og støtte av sin leder, noe de ofte savnet. Det er lite kunnskap om sykepleieleders erfaringer ved mistanke om barnemishandling. Studien er en del av et større forskningsprosjekt. Hensikt: Å belyse sykepleieledernes erfaringer, når det er mistanke om barnemishandling ved en barneavdeling. Metode: Kvalitativ deskriptiv design med individuelle intervju basert på strategisk utvalg av åtte sykepleieledere fra barneavdelinger ved norske sykehus. Det er brukt kvalitativ innholdsanalyse med en induktiv analyse og en latent tilnærming. Resultat: Tre temaer utpekte seg. Ledernes holdning var basert på bevissthet og kunnskap og de prøvde vare en bauta og ledestjerne for personalet. Lederne overtok ikke ansvaret, men sørget for at barnet og familien ble ivaretatt. Lederne jobbet i kulissene for barnets beste ved å ivareta hele familien og personalet. Studiens hovedfunn ved mistanke om barnemishandling på barneavdeling er «tilretteleggelse og omsorg til barnets beste». Konklusjon: Sykepleierlederne tar ansvar når barnemishandling er mistenkt. De prøver å legge til rette for sykepleie med barnets beste i tankene ved tilrettelegging slik at sykepleierne kan gi omsorgsfull pleie til hele familien.