Fra nasjonalt kultursymbol til hjemmebygget og rekreasjon: Maria Hester Park og hennes Glees i den engelske abonnementskulturen på 1700-tallet.

Abstract

Den engelske vokalsjangeren glee blir ofte beskrevet som en uakkompagnert flerstemt sang for tre eller fire mannsstemmer. Tekstene inneholdt ofte obskøniteter og seksuelle hentydninger, så ikke overraskende var sjangeren knyttet til de tradisjonelle gentlemen’s clubs. Parks publikasjon fikk imidlertid en svært positiv offentlig anmeldelse og hadde flere kvinnelige abonnenter enn mannlige. Hvorfor var kvinner interessert i å abonnere på en såkalt «maskulin» sjanger – en sjanger som ikke var passende for dem å fremføre? 1700-tallets kvinner opplevde nemlig strenge restriksjoner når det gjaldt hvilke instrumenter og sjangrer som var passende for dem, og hvilke som ikke var det. Man skulle tro at abonnementslistene ville reflektere dette, men i flere tilfeller viser det seg at de ikke gjør det. Abonnementslistene viser i stedet at kvinner både komponerte i de «upassende» sjangrene og selv abonnerte på verk som det var uvanlig at kvinner fremførte.