| dc.description.abstract | Et økt fokus p˚a klimaendringer og gjenvinning av energi som i dag g˚ar tapt
til omgivelsene, samt økende avgifter p˚a CO2-kvoter, har gitt b˚ade økonomiske
og samfunnsmessige insentiver for prosessindustriens aktører til ˚a tenke nytt.
Eramet Norway har gjennom sitt NewERA-program planer om b˚ade karbonfangst
og energigjenvinning ved sitt prosessanlegg i Sauda. Enorme mengder
termisk energi i avgasser fra ovnene skal gjenvinnes og gi økonomiske gevinst
og økt effektivitet i produksjonen. Videre skal et karbonfangstanlegg bidra til
˚a gjøre Eramet Norway Sauda til et av de prosessanleggene med lavest utslipp
av klimagasser i verden.
Gjenvinning av ovnsgass og fanging av CO2 er imidlertid prosesser med
enorme kjølebehov, og en kritisk faktor for realiseringen av disse planene er tilgang
til tilstrekkelige mengder kjølevann. Det er kjent at eksisterende løsninger
ikke vil gi tilstrekkelig tilgang til kjølevann for de planene som eksisterer for
anlegget. Sauda Energi AS, som i dag h˚andterer og distribuerer oppvarmet
kjølevann fra dagens løsning, har i samarbeid med Eramet Norway Sauda valgt
˚a se p˚a muligheten for ˚a etablere et nytt kjølevannsanlegg for næringsparken
hvor prosessanlegget holder til. En slik løsning er ogs˚a tenkt ˚a kunne tilby
kjøling for øvrige eksisterende og kommende prosessanlegg ved næringsparken.
Denne oppgaven har sett p˚a og beregnet det samlede kjølebehovet for eksisterende
og planlagte prosessanlegg ved næringsparken, og har videre identifisert
og vurdert de løsningene som eksisterer for ˚a imøtekomme kjølebehovet. De
ulike prosessanleggene har ulike effektbehov n˚ar det kommer til kjøling. I alt
fire løsninger er identifisert som reelle alternativer for økt tilgang til kjølevann
til næringsparken. Disse er økt uttak av vann fra Storelva, uttak av vann fra
Rørgate oppstrøms eller nedstrøms, og etablering av frikjølingsanlegg.
Grovanalyser av risikoen tilknyttet de ulike alternativene, viser at det for
Storelva deler av ˚aret ikke vil være mulig ˚a imøtekomme kjølebehovet for ett
av prosessanleggene grunnet for høy temperatur p˚a vannet. For rørgate med
nedstrøms inntak synliggjøres det at det her vil være høy risiko knyttet til
selve løsningen, ettersom denne ikke vil kunne tilby tilstrekkelige vannmengder
til kjølevannsform˚al for en betydelig andel av tiden. Videre viser en vurdering
av de ulike løsningene at rørgate med oppstrøms inntak, og etablering av
frikjølingsanlegg, er de mulighetene som med størst grad av sikkerhet vil kunne
tilby tilstrekkelig, samlet kjøleeffekt til næringsparken.
Investeringsanalysen som er utført viser at alle løsningene er ˚a anse som
svært lønnsomme. For rørgate med oppstrøms inntak og etablering av minikraftverk,
er dette alternativet som gir høyest lønnsomhet. Analysen viser
investerings- og˚arlige driftskostnader p˚a henholdsvis 29,86 MNOK og 0,2MNOK,
med en netto n˚averdi p˚a 263 MNOK over en tidsperiode p˚a 30˚ar og en diskonteringsrente
p˚a 12 %. | |