Side by Side or Side-lined? Teacher Collaboration in Early Years Literacy Classrooms

Abstract

Ideen om endring av utdanningspraksis ligger til grunn for læreplanreformer på 2000-tallet, støttet av en rekke initiativer fra utdanningsmyndighetene. Lærer-elev-tetthet er ett av disse initiativene, i form av storskala-prosjekter (2016-23) som skulle undersøke effekten av økt lærer-elev-tetthet i begynneropplæringen, og en nasjonal norm for lærertetthet ble innført i 2018. Forskningen viser likevel at ressursøkningen har begrenset betydning. For å bedre forstå begrensningene, utforsker denne artikkelen seks norske 2.-klasserom med to lærere i alle ukas norsktimer. Vi finner at lærerne ser ut til å falle inn i etablerte og kjente samarbeidsformer og roller, der hovedlæreren typisk «eier» klassen, mens ekstralæreren inntar en mer avventende og observerende rolle, før hun typisk tar med seg enkeltelever ut av klasserommet. Vi finner også en kontra-intuitiv bruk av organiseringsformer sammen med en tendens til «skiftarbeid». Vi konkluderer med at lærersamarbeid representerer åpenbare pedagogiske muligheter, men også utfordringer knyttet til det å dele profesjonelt ansvar og fordele roller, og vi diskuterer hvorfor potensialet ikke er utløst.

The idea of a change in educational practise is a central aspect in Norwegian curricular reforms in this millennium. Several governmental initiatives were introduced as a means to bring about such changes. Teacher-student ratio is among these initiatives. Large scale research projects were initiated by educational authorities (2016-2023) in order to explore the effects of increased teacher-student ratio, and a national norm for student-teacher-ratio was implemented in 2018. Still, research evidence remains inconclusive as to the effects of this initiative. In order to better understand this inconclusiveness, our article explores six Year 2 Norwegian literacy classrooms with two teachers in the class. We find that the teachers seem to fall into accustomed forms of collaboration and roles, with homeroom teachers who “own” the class, and co-teachers who take on the waiting and watching role before taking out specific students. We also find a somewhat counter intuitive use of organisational forms together with a tendency towards “shift work”. Co-teaching clearly represents pedagogic opportunities as well as challenges concerning ways to share professional responsibility and roles, and we discuss why the potential is not fully released.