Samfunnsverdier i videregående opplæring. En utforskende kasusstudie med søkelys på likestilling og kontroversielle tema i praksisfeltet

Abstract

Denne artikkelbaserte avhandlingen tar sikte på å undersøke og forstå hvordan likestilling som samfunnsverdi og likestillingsrelaterte tema kommer til uttrykk og fortolkes i videregående opplæring i Norge. Læreplanverket og opplæringsloven setter klare føringer for verdier i utdanningen, og likestilling blir løftet fram som en viktig verdi. Til tross for disse retningslinjene viser forskning at likestilling har hatt begrenset fokus i skolesektoren, spesielt i videregående opplæring. Avhandlingen tar utgangspunkt i faget samfunnskunnskap og gjennom tre kvalitative studier belyses det hvordan likestilling behandles i lærebøker, praktiseres i undervisningen og hvordan elever forholder seg til likestillingsrelaterte tema. Dermed er avhandlingens overordnede mål å gi innsikt i hvordan likestilling som samfunnsverdi kommer til uttrykk i lærebøker og undervisning i Vg1 samfunnsfag og hva som karakteriserer elevers møte med slike potensielt kontroversielle tema. Gjennom en kvalitativ tilnærming bestående av lærebokanalyse, observasjon og intervjuer, undersøker avhandlingen tre hovedområder: hvordan likestilling behandles i lærebøker, hvordan likestillingsundervisning praktiseres, og hvordan elever forholder seg til likestillingsrelaterte temaer. Funnene fra de ulike studiene ble presentert i tre separate artikler og kappen viser koblingen mellom de respektive artiklene. Samlet adresserer artiklene og kappen det overordnede formålet med avhandlingen, for å bidra til kunnskapsfeltet og få en dypere forståelse av hvordan likestilling som samfunnsverdi kommer til uttrykk og fortolkes i videregående opplæring. Artikkel I analyserte tre lærebøker i samfunnskunnskap med fokus på hvor sentral plass likestilling og kjønn har i lærebøkene og hvilke forestillinger om likestilling og kjønn som kommer fram. Resultatene indikerte at begrepsforklaringen av likestilling er mangelfull og det var kjønnsubalanse blant fiktive personer i alle lærebøkene. Artikkelen presiserte et behov for bedre begrepsforklaring i lærebøkene og kritisk kompetanse blant lærere for å sikre elevenes forståelse av likestilling. Videre bør lærebøker også sikre kjønnsbalanse blant fiktive personer for å unngå tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Artikkel II fokuserte på undervisning i samfunnskunnskap på Vg1 og undersøkte hva som kjennetegnet likestillingsundervisningen og hvilke opplæringsstrategier som ble brukt. Selv om det ble brukt varierte opplæringsmetoder, viste analysen at likestillingsrelaterte temaer kan være utfordrende i klasserommet. Videre argumenteres det for inkludering av alle tre dimensjoner av likestillingsopplæring (om, for og gjennom likestilling) og betydningen av å utvikle handlingskompetanse hos elevene. Det påpekes imidlertid at det er uklare skiller mellom de ulike dimensjonene og at den tredje dimensjonen, handlingskompetanse, er utfordrende både som forskningsobjekt og for lærere i klasserommet. Artikkel III utforsket hvordan elever håndterte potensielt kontroversielle, likestillingsrelaterte påstander gjennom gruppediskusjoner. Analysen viste at elevene tok i bruk kritiske literacy-praksiser uten eksplisitt opplæring i forkant. Artikkelen konkluderer med fordelen av å inkludere opplæring i kritisk literacy for å utvikle elevers evne til å diskutere og håndtere kontroversielle temaer. Avhandlingens hovedbidrag er en økt forståelse av hvordan likestilling og likestillingsrelaterte tema behandles i videregående opplæring, med fokus på lærebøker, undervisning og elevers håndtering av likestillingsrelaterte tema. En viktig observasjon fra tidligere forskning er at det er mangel på publiserte studier som spesifikt omhandler likestilling som tema i læremidler og undervisning i samfunnskunnskap i videregående opplæring. Dette viser behovet for mer oppmerksomhet og fokus på likestilling som en samfunnsverdi i norsk skole. Avhandlingen har derfor fylt et kunnskapshull ved å bidra med ny innsikt om hvordan likestilling og likestillingsrelaterte tema kommer til uttrykk og blir tolket i lærebøker, undervisning og blant elever. Etter fagfornyelsen (2020) har likestilling som tema fått mindre oppmerksomhet, og dette kan påvirke utdanningspraksis og politikk. Avhandlingen understreker viktigheten av å opprettholde og styrke fokus på likestilling som samfunnsverdi i utdanningskonteksten for å fremme inkludering og like muligheter for alle. Ved å belyse eksisterende utfordringer og mangler, gir avhandlingen et grunnlag for å videreutvikle utdanningspraksis og politikk som bedre ivaretar likestilling som samfunnsverdi i utdanningen. Et annen viktig forskningsbidrag fra avhandlingen er potensialet som kritisk literacy kan ha i møte med kontroversielle temaer som likestilling. Kritisk literacy gir elever muligheten til å forstå hvordan likestilling blir uttrykt i tekster og utvikle en kritisk og refleksiv tilnærming til språk og makt i samfunnet. Avhandlingen peker på viktigheten av å integrere kritisk literacy i undervisningen for å styrke elevenes evne til å diskutere og håndtere kontroversielle temaer på en effektiv måte. Avhandlingen understreker også betydningen av lærere som aktører i skolekonteksten. Lærere spiller en avgjørende rolle i elevenes læring og utvikling, og det er essensielt at de har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om likestilling og kritisk literacy. Lærerne bør være bevisste egne holdninger og antagelser om likestilling og være åpne for kritisk refleksjon og endring når det er nødvendig. For å sikre at opplæringen i videregående skole bidrar til utvikling av kunnskap, holdninger og handlingskompetanse i tråd med læreplanens krav, blir bruken av opplæringsdimensjonene om, for og gjennom likestilling foreslått som et nyttig pedagogisk verktøy.