| dc.description.abstract | Safety og security er to fagretninger som fra et felles kunnskapsgrunnlag har utviklet seg til to ulike profesjoner, og som i økene grad blir ivaretatt av dedikert personell med sterk knytning av identitet til eget fagområde. Fagområdene har over tid utviklet forskjeller i forståelse av risiko, vurderinger av risiko og håndtering av risiko, og baserer seg også på ulike verdier og faglige tilnærminger. Begge fagretningene er virksomhetsovergripende og søker i så stor grad som mulig å forme kulturen i virksomheter, inkludert hvordan ansatte oppfatter virkeligheten, tenker og agerer.
Safety og security er ikke uavhengige av hverandre. Interaksjonene må dels anses som komplekse, ved at begge deler legger betydelige føringer på det daglige liv i virksomheter, inkludert uformalisert samhandling og kommunikasjon. Dette medfører at det oppstår dilemmaer i grensesnittet mellom dem. At virksomheter står ovenfor dilemmaer er ikke unikt og enhver virksomhet er til enhver tid avhengig av å måtte vurdere ulike hensyn mot hverandre, der den klassiske konflikten står mellom sikkerhet på den ene siden og produksjon og økonomi på den andre. Selv om dilemma mellom safety og security er godt kjent fra litteraturen, er det få studier som har tatt for seg dette på virksomhetsnivå. Denne oppgaven har derfor gjennom intervjuer med 9 ledere og medarbeidere i en valgt virksomhet studert hvilke dilemma som oppstår i grensesnittet mellom safety og security, mulige årsaker, handlingsrommet for løsninger og om en omforent sikkerhetskultur vil kunne bidra til at disse dilemmaene finner sin løsning.
Dilemmaene som er identifisert i denne oppgaven er knyttet til åpenhet kontra hemmelighold, beskyttelse av informasjon kontra tilgjengelighet, insiderproblematikken, beredskap, risikostyring samt sikkerhetsstyring. Årsakene til dilemmaene er sammensatte, men kan i stor grad tilskrives ulikheter i faglige tilnærminger mellom safety og security. Samtidig vil det være ulikheter i handlingsrommet for å løse dilemmaene. Prinsippene for å løse dilemmaene vil imidlertid være de samme, og man er i praksis avhengig av å måtte finne kompromisser med utgangspunkt i at den totale sikkerheten ivaretas på en best mulig måte. En god sentralisert styring av grensesnittet mellom safety og security er en forutsetning for å få dette til i praksis.
Sikkerhetskultur-begrepet brukes gjerne til å skape en forbindelse mellom dypereliggende forhold i en organisasjon, som virkelighetsforståelse og verdier, og måten sikkerheten ivaretas av medarbeidere i utøvelsen av organisasjonens daglige virke. Sikkerhetskultur er ikke en frittstående aktivitet, men er tett integrert i bl.a. ledelse, organisatoriske forhold, arbeidspraksis og teknologiske løsninger. Å skulle beskytte mot intensjonelle handlinger med formål å forårsake skade krever andre faglige tilnærminger enn å skulle beskytte mot ulykker som følge av menneskelige feilhandlinger, og dette medfører også divergerende oppfatninger mellom safety og security om hva innholdet i en virksomhetsovergripende sikkerhetskultur bør være, og legger også føringer for hvilke verdier som bør ligge til grunn for kulturen.
Oppgaven argumenterer for at vesentlige deler av sikkerhetskulturen bør være virksomhetsovergripende og ledelsesstyrt, men samtidig tilpasset virksomhetens egenart og relaterte farer ved virksomheten. Samtidig vil det neppe være hverken formålstjenlig eller realistisk å få til en helt omforent kultur på tvers av virksomheten, da ulike deler av organisasjonen har svært ulike oppgaver og som forutsetter ulikt tilnærming og ulike perspektiv på sikkerhet. Det vil derfor være viktig at en felles toppstyrt sikkerhetskultur balanseres opp mot en sterk profesjonskultur og som er forankret i beste praksis for de ulike profesjonene.
Oppgaven argumenterer for at endring av kultur må skje gjennom endring av praksis, og at dette igjen vil medføre at underliggende verdier og antagelser endres slik at disse blir kongruente med gjeldende praksis. Kultur henger samtidig sammen med struktur, og god struktur vil medvirke til utvikling av en god sikkerhetskultur. En felles virksomhetsovergripende kultur handler samtidig om å at man på tvers av virksomheten deler en virkelighetsforståelse. Viktige virkemidler for å skape en felles virkelighetsforståelse mellom safety og security vil være gjennom dialog og samhandling, samt forståelse og respekt på tvers av fagområdene. | |
