Hva er eksistensielle spørsmål og svar – i skolen?

Abstract

Læreplanene fra 2020 i Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) og Religion og etikk (RE) har «utforsking av eksistensielle spørsmål og svar» som et av kjerneelementene, og denne artikkelen diskuterer hvordan eksistensielle spørsmål kan forstås i en skolekontekst, med et konstruktivt sikte. Det gjøres kort rede for religionsdidaktisk forskning som har relevans i denne sammenheng og peker blant annet på at det har vært tendenser til en ufruktbar dikotomi mellom påvirkning og objektivitet, der eleven i stor grad blir sett på som en «re-aktør». Artikkelen argumenterer deretter for at «utforsking av eksistensielle spørsmål og svar» kan tilby en vei ut av dette og at kjerneelementet bør forstås ut fra et allmennmenneskelig perspektiv. Derfor, og av begrepshistoriske grunner, er eksistensialfilosofisk tenkning et særlig relevant utgangspunkt for å gi innhold til dette kjerneelementet. Med bakgrunn i en gjennomgang av tekster fra de Beauvoir og Heidegger foreslår artikkelen fem kriterier som bør ligge til grunn for å tale om eksistensielle spørsmål, og som lar seg anvende i en skolekontekst: 1) at det er en konkret person, 2) at personen stiller et spørsmål, 3) at spørsmålet er viktig for den som spør, 4) at spørsmålet har et distinkt innhold og 5) at spørsmålet stilles i en bestemt situasjon. Deretter diskuterer artikkelen hvorvidt disse kriteriene lar seg forsvare i møte med fagplanene for KRLE og RE og den overordnede del av læreplanen. Det argumenteres for at utforsking av eksistensielle spørsmål og svar bidrar til å realisere overordnede danningsmål i læreplanverket. Artikkelen bidrar med dette til å legge et grunnlag for videre forskning og didaktisk utviklingsarbeid knyttet til utforskning av eksistensielle spørsmål og svar.