Simulation-based team training of non-technical skills for anaesthesia personnel – Significance and transfer of learning to clinical practice

Abstract

NORSK SAMMENDRAG Hensikt: hovedhensikten med dette ph.d. prosjektet var å studere anestesipersonells erfaringer med bruk av simuleringsbasert team trening (SBTT) av ikke-tekniske ferdigheter, og overføring av læring til klinisk praksis. Metoder: avhandlingen er basert på tre studier, som bruker kvalitative og kvantitative metoder. Studie I undersøkte hvordan anestesipersonell i Norge gjennomfører SBTT av ikke-tekniske ferdigheter med hensyn til fire kjerneområder: resultat og læringsmål, fasilitering, debriefing, og deltakerevaluering. Det ble brukt et kvalitativt beskrivende design basert på individuelle intervjuer, og en kvalitativ deduktiv innholdsanalyse. Studie II undersøkte anestesipersonells erfaringer med tverrfaglig in situ SBTT av ikke-tekniske ferdigheter og nytten det har for overføring av læring til klinisk praksis. Det ble brukt et kvalitativt beskrivende design basert på fokusgruppeintervjuer, og et kvalitativt manifest og induktiv innholdsanalyse. I Studie III ble anestesipersonells ikke-tekniske ferdigheter observert før og etter SBTT for å måle overføring av læring til klinisk praksis. Det ble brukt et kvasi-eksperimentelt før- og etterdesign basert på videoinnspilte observasjoner og vurdering av anestesiteamets ikke-tekniske ferdigheter før og etter SBTT. Anaesthetists’ Non-Technical Skills System (ANTS) ble brukt for å score teamets utførelse. Paret t-test ble brukt for å evaluere effekten av intervensjonen. Data ble analysert ved bruk av SPSS Statistics 28 og beskrivende og komparativ statistikk ble brukt for å presentere resultatene. Samsvar mellom observatører ble kalkulert ved bruk av weighted kappa. Hovedresultat: Studie I viste at bruk av læringsmål og fasilitatorer var vanlig, og alle deltakerne deltok i debriefinger, og nesten alle gjennomførte evalueringer, hovedsakelig formative. Forberedthet, struktur og tid til disposisjon, ble pekt ut som faktorer som påvirket SBTT. I Studie II erfarte anestesipersonellet at tverrfaglig in situ SBTT motiverte for overføring av læring og ga anledning til å bli bevisst egen praksis angående ikke-tekniske ferdigheter og teamarbeid. En hovedkategori, ‘tverrfaglig in situ SBTT som et bidrag til å bedre anestesipraksis’ og tre generiske kategorier, ‘tverrfaglig in situ SBTT motiverer for læring og forbedrer ikke-tekniske ferdigheter’, ‘realisme i SBTT er viktig for læringsresultat’, og ‘SBTT øker bevissthet om teamarbeid’, illustrerte deres erfaringer. I Studie III viste anestesiteamene statistisk signifikant forbedret utførelse av ikketekniske ferdigheter etter SBTT. Samsvar mellom observatørene viste moderat samsvar. Konklusjon: anestesipersonellets erfaringer i denne avhandlingen bidrar til evidens-basert kunnskap angående SBTT og overføring av læring fra SBTT til klinisk praksis. Anestesipersonellets SBTT i Norge møtte International Nursing Association for Clinical Simulation and Learning (INACSL) Standard of Best Practice: SimulationSM til en viss grad, og forberedthet, struktur og tid til disposisjon ble fremhevet som påvirkningsfaktorer for SBTT (Studie I). Det var behov for mer bruk av mal for debriefing for å oppnå resultat og læringsmål og mer strukturert og summativ evaluering (Studie I). Anestesipersonellet var fornøyd med SBTT av ikke-tekniske ferdigheter (Studiene I og II). Anestesipersonellet i tverrfaglig in situ SBTT (Studie II) fikk erfaring med å håndtere følelser og krevende situasjoner, som kunne bli nyttig for overføring av læring som er nødvendig for klinisk praksis. Team kommunikasjon og beslutningstaking ble fremhevet som viktige læringsmål. Videre, anestesipersonellet fremhevet viktigheten av realisme og fidelity (naturtrohet) og tverrfaglige og faglige refleksjoner i debrief som er viktig for bevissthet om egen klinisk praksis. Observere og vurdere anestesipersonellets ikke-tekniske ferdigheter i klinisk praksis før og etter SBTT (Studie III), resulterte i forbedret utførelse av ikke-tekniske ferdigheter. Dette kan indikere overføring av læring fra SBTT til klinisk praksis.

ENGLISH ABSTRACT Aim: The overall aim of this PhD project was to study anaesthesia personnel’s experiences with the use of simulation-based team training (SBTT) of non-technical skills (NTS), and the transfer of learning from simulation to clinical practice. Methods: The thesis is based on three studies, using qualitative and quantitative methods. Study I explored how anaesthesia personnel in Norway conducted SBTT of NTS with respect to four core areas: outcomes and objectives, facilitation, debriefing, and participant evaluation. A qualitative descriptive study design based on individual interviews, and a qualitative deductive content analysis was used. Study II explored anaesthesia personnel’s experiences with interprofessional in situ SBTT of NTS and its significance for transfer of learning to clinical practice. A qualitative descriptive study design based on focus group interviews, and a qualitative manifest and inductive content analysis was used. In Study III anaesthesia personnel’s NTS were observed before and after SBTT to assess the transfer of learning to clinical practice. A quasiexperimental before and after design based on video recorded observations and rating of anaesthesia teams’ NTS was used before and after SBTT. The Anaesthetists’ Non-Technical Skills System (ANTS) was used to score the teams’ performance. Paired-samples t-test was used to evaluate the impact of the intervention. Data were analysed using SPSS Statistics 28 and descriptive and comparative statistic was used to present the results. Inter-rater agreement was calculated using Weighted Kappa. Main results: Study I showed common use of objectives and facilitators, and all participants participated in debriefings, and almost all conducted evaluations, mainly formative. Preparedness, structure and time available were pointed out as issues affecting SBTT. In study II, the anaesthesia personnel experienced that interprofessional in situ SBTT motivated transfer of learning and provided the opportunity to be aware of own practice regarding NTS and teamwork. One main category, ‘interprofessional in situ SBTT as a contributor to enhance anaesthesia practice’ and three generic categories, ‘interprofessional in situ SBTT motivates learning and improves NTS’, ‘realism in SBTT is important for learning outcome’, and ‘SBTT increases the awareness of teamwork’ illustrated their experiences. In Study III, the anaesthesia teams showed statistically significant increased NTS performance after SBTT. Interrater reliability showed moderate agreement. Conclusion: The Anaesthesia personnel’s experiences in this thesis contributes to evidence based knowledge regarding SBTT and transfer of learning from SBTT to clinical practice. The anaesthesia personnel’s SBTT in Norway met the International Nursing Association for Clinical Simulation and Learning (INACSL) Standard of Best Practice: SimulationSM to a certain extent, and preparedness, structure and time available were highlighted as affecting SBTT (Study I). There was a need for more use of debriefing template to achieve outcomes and learning objectives and more structured and summative evaluation (Study I). The anaesthesia personnel were satisfied with SBTT of NTS (Studies I and II). The anaesthesia personnel in interprofessional in situ SBTT (Study II) gained experiences in coping with emotions and demanding situations, which could be significant for transfer of learning essential for clinical practice. Team communication and decision making were highlighted as important learning objectives. Furthermore, the anaesthesia personnel emphasized the importance of realism and fidelity and interprofessional and professional reflections in debriefs crucial for awareness of their own clinical practice. Observing and rating the anaesthesia personnel’s NTS in clinical practice before and after SBTT (Study III), resulted in improved NTS performance. This may indicate transfer of learning from SBTT to clinical practice.