| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Bakgrunn
Blødningssjokk er en ledende dødsårsak hos voksne traumepasienter, og utgjør også den
største andelen av potensielt overlevbare traumatiske dødsfall. Tradisjonelt har
væskeresuscitering stått sentralt i håndteringen av blødningssjokk, med fokus på rask
gjenoppretting av et normalt blodtrykk. Derimot viser nyere forskning at aggressiv
væskeresuscitering kan forverre blødning og føre til ytterligere komplikasjoner. Permissiv
hypotensjon er et relativt nytt konsept innen traumebehandling som vi ønsket å utforske for å
potensielt forbedre vår behandlingspraksis.
Hensikt
Hensikten med oppgaven var å undersøke om dagens prosedyrer for volumbehandling av
blødningssjokk kommer traumepasienten til gode eller ikke.
Metode
Vi gjennomførte en litteraturstudie med hjelp av prinsipper for systematiske litteraturstudier
og utførte søk etter artikler i MEDLINE, CENTRAL, CINAHL og EMBASE. Videre
kvalitetsvurderte vi alle artikler vi fant som innfridde våre inklusjon- og eksklusjonskriterier.
Resultatene ble syntetisert innenfor våre definerte fokuspunkter; mortalitet og morbiditet.
Deretter ble artiklenes resultater beskrevet hver for seg.
Resultater
Av de syv inkluderte studiene fant tre en statistisk signifikant reduksjon i mortalitet når
pasientene mottok mindre volumbehandling med krystalloider. En studie fant reduksjon i
mortalitet, men for liten til å kalles statistisk signifikant. En studie fant evidens for at
prehospital volumbehandling er en uavhengig risikofaktor for traumepasienter med
blødningssjokk. De to resterende studiene fant ingen forskjell i mortalitet.
Hovedkonklusjoner
Traumepasienter med mistenkt blødningssjokk, med unntak av pasienter med samtidig
alvorlig hodeskade, ser ut til å kunne ha god nytte av en restriktiv tilnærming til
volumbehandling. Det ser ut til å kunne redusere pasientens risiko for død og komplikasjoner.
Med nødvendig kunnskap og forståelse for pasientens anatomi, fysiologi, samt virkningen av
behandlingen og identifiseringen av risikopasienter, bør permissiv hypotensjon kunne utøves
trygt. Det er derimot, med basis i denne litteraturstudien, grunn til å argumentere for et behov
for videre forskning på dette temaet. | |
