Elevproduksjon av podkast som arbeidsmetode for muntlighet : En studie av elevers arbeid med podkast i norskfaget på videregående

Abstract

NORSK SAMMENDRAG Denne doktorgradsavhandlingen undersøker elevproduksjon av podkast som arbeidsmetode for muntlighet i den videregående skolen i Norge. Avhandlingen er lagt til norskfaget, og henter data fra et undervisningsopplegg der elever i vg1 studiespesialiserende (N=30) produserer podkaster med utgangspunkt i samtidslyrikk som tema. Den overordnede problemstillingen for prosjektet lyder slik: «Hvordan fungerer elevproduksjon av podkast som arbeidsmetode for muntlighet i litteraturundervisningen på videregående?». Avhandlingen er artikkelbasert og består av tre vitenskapelige artikler og en kappetekst. Kappen sammenfatter avhandlingen i sin helhet, og gir blant annet en oversikt over tidligere forskning på muntlighet i norskfaget og bruk av elevproduksjon av podkast innenfor ulike didaktiske kontekster. Den presenterer i tillegg avhandlingens teoretiske og metodiske forankring, hovedfunnene i de tre vitenskapelige artiklene og en diskusjon av prosjektets hovedfunn. Avslutningsvis drøfter den avhandlingens begrensninger og potensiale for videre forskning. Artikkel 1 undersøker hvordan elever samtaler med hverandre når de utvikler podkaster om samtidslyrikk i norskfaget. Den har elevenes arbeidsprosesser i fokus. Forskningsspørsmålet som ligger til grunn for artikkelen, lyder slik: «Hvordan samtaler elever med hverandre når de utvikler podkaster?». Analysene av elevenes samtaler viser at de i stor grad engasjerer seg i faglige samtaler når de utvikler podkaster. Omtrent 77% av samtaletiden i elevenes gruppearbeid var av faglig karakter, og 25% av disse faglige samtalene var av utforskende karakter. Artikkelen indikerer at elevproduksjon av podkast kan tilby elevene et samtalerom i litteraturundervisningen der de kan engasjere seg i faglig utforskende samtaler. Artikkel 2 undersøker hvilken litterær kompetanse elevene uttrykker i de egenproduserte podkastene sine, og retter søkelyset mot elevenes sluttprodukter. Forskningsspørsmålet som ligger til grunn for artikkelen, lyder slik: «Hvilken litterær kompetanse uttrykker elevene når de produserer podkaster?». Artikkelen bygger på åtte elevproduserte podkaster, og analysene viser at elevene uttrykker et bredt spekter av litterær kompetanse. De deler sine egne leseopplevelser, analyserer samtidsdiktene i lys av fagbegreper og knytter tekstene opp mot en større kulturell kontekst. Elevene er i mindre grad opptatt av forfatterne bak diktene og hvilke tradisjoner disse inngår i. Artikkel 3 retter søkelyset mot elevenes erfaringer med å produsere podkaster om samtidslyrikk i norskfaget. Forskningsspørsmålet som danner utgangspunkt for artikkelen, lyder slik: «Hvilke erfaringer gjør elever seg når de lager podkaster?». Artikkelen bygger på åtte fokusgruppeintervjuer, og analysene av intervjuene viser at elevene i stor grad setter pris på å lage podkaster. De påpeker blant annet at arbeidsmetoden fremmer samarbeid og variasjon. Elevene understreker samtidig at det kan være vanskelig å skape god flyt i faglige podkastsamtaler, og at det derfor er viktig at lærere er bevisste på hvilke temaer de ber elevene samtale om på podkast. Hovedbidraget til denne doktorgradsavhandlingen er økt kunnskap om elevproduksjon av podkast som arbeidsmetode i norskfaget, og hvordan denne metoden kan bidra inn mot det muntligdidaktiske arbeidet i faget. På bakgrunn av de tre artiklene – som har undersøkt podkast som prosess, produkt og erfaring – fremkommer det at arbeidsmetoden legger til rette for at elever får delta i faglig orienterte samtaler før podkastinnspilling, at elevene får vist sin faglige kompetanse under innspilling, og at de etter innspilling rapporterer at de setter pris på arbeidsmetoden. Sett i lys av andelen faglige utforskende samtaler, uttrykt litterær kompetanse og elevenes opplevelser, viser denne studien at elevproduksjon av podkast kan fungere hensiktsmessig som arbeidsmetode for muntlighet i norskfaget i den videregående skolen.

ENGLISH ABSTRACT This doctoral thesis explores student production of podcasts as a teaching method for orality in upper secondary schools in Norway. The thesis is situated within the context of the Norwegian subject (L1) and based on data from a teaching intervention where students in the first year of upper secondary school (N=30) developed podcasts about contemporary poems in their literature class. The overarching research question examined in the project is as follows: «How does student production of podcasts function as a teaching method for orality in literature classes in upper secondary school?». The thesis is article-based and consists of three scientific articles and a synopsis. The synopsis summarizes the thesis as a whole. It includes an overview of previous research on orality in the Norwegian subject and the use of student production of podcasts within various didactic contexts. Additionally, it presents the theoretical and methodological background of the thesis, the main findings of the three scientific articles, and a discussion of the key findings of the project. Finally, the synopsis discusses the limitations of the thesis and outlines potential avenues for further research. Article 1 focused on how students talked with each other when developing podcasts about contemporary poems. The article focused on the process in which the students produced the podcasts. The Research question underlying the article was as follows: «How do students talk with each other while developing podcasts?». The analysis of the students’ dialogues showed that they mostly engaged in on-task discourse during the process of developing their podcasts. On average, student talk was on-task for about 77% of the time, with 25% of this on-task talk being exploratory. The article showed that students engaged in exploratory talk when developing podcasts in their literature classes. Article 2 investigated the literary competences expressed by students in their podcasts, and thus looked at their final products. The Research question was as follows: «What literary competence do students Express when producing podcasts?». The analysis of eight student-produced podcasts indicated that the students expressed a wide range of literary competences when discussing contemporary poetry. They shared their reading experiences with their listeners, analyzed the poems using literary devices and connected the poems to a wider cultural context. However, the students appeared less interested in the authors of the poems and the literary traditions that they represented. Article 3 delved into the experiences of the students when producing podcasts in their literature class. The research question guiding the article was as follows: «How do students experience creating podcasts in literature class?». Based on eight focus group interviews, the analysis of the interviews suggested that students appreciated the process of creating podcasts to a large degree. They highlighted, among other things, that the method fostered collaboration and variation. According to some students, however, it was challenging to establish well-flowing conversations. They therefore emphasized that teachers should be aware of the topics that they choose for student production of podcasts. The main contribution of this thesis is increased knowledge about student production of podcasts as a teaching method in the Norwegian subject, including how the method can contribute to working with orality. The three articles studied podcasts as a process, product, and experience. The method appeared to facilitate students’ participation in on-talk discussions before recording the podcast. Furthermore, it allowed students to demonstrate their literary competence in the podcasts. Lastly, the students reported an appreciation for the method afterwards. Overall, this study points at the method’s didactical potential, with promising results in relation to the proportion of on-task exploratory dialogues, shown literary competences, and students’ experiences.